Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
I den sydlige delen av Kjaglidalen når ikke sola ned i det hele tatt på denne tiden av året, og solnedgangen må eventuelt oppleves fra åskammene lengre nord. Men når nåtidens miljøvennlige veibelysning speiler seg i elvevannet, kan det likevel bli et slags inntrykk av sene solstråler.
Dette var beskrivelsen av kjentmannsposten på Furuåsen øst for Kjaglidalen i urtiden (1979). Det må ha vært furua til venstre i bildet, for det er ingen stubber ellers nær det høyeste punktet. Ingen post nå, men spor etter noe på baksiden av trestammen. Mesteparten av utsikten mot Finnemarka er nå dekket av forholdsvis nyplantet granskog.
Selv om området øst for Kjaglidalen er nokså ulendt med mange bratte smådaler og stup/skrenter, er det mange spor der etter ferdsel og tømmerdrift fra tidligere tider. Denne tømmerveien er anlagt i bratta mellom Furuåsen og Rognlifjell. Den er bratt, mye brattere enn et fotografi kan gi inntrykk av.
Rognliåsen er for det meste skogbevokst, men med utsikt fra enkelte hogstfelt. Fra den sydlige delen av kollen, også kalt Rognlifjell på noen kart, er det fri sikt mot sydøst mot Oslofjorden, Oslo sydøst og Østmarka. I forgrunnen skallet av Steinshøgda, hvor steinbruddet til Franzefoss har fjernet mesteparten av åsen. Kollen til høyre for dette er Gardlaushøgda.
På Rognliåsen er det noen eldre hytter spredt omkring. Denne tømmerhytta syd på kollen er av de eldste og minste. Denne dagen sto inngangsdøren på både hytte og skjul vidåpne. Antageligvis var det den sterke vinden i det siste kombinert med dårlige låser og beslag som var årsaken, for jeg fant ikke spor etter hærverk. Jeg lukket dørene og sikret dem med det materiell som var tilgjengelig, slik at de ikke skulle stå åpne over vinteren så snøen kunne drive inn. Det er alltid trist å komme over slike gamle hytter som står uten tilstrekkelig tilsyn og kan gå raskt forfall i møte.
På golfbanen på Greverud er det lagt ut ca. én kilometer med kunstsneløype. Klassisk spor på begge sider med sløyfe i endene, slik at man kan gå runder. Gode muligheter for skøyting i midten. I enden av golfbanen er løypa lagt nærmere skogkanten enn før. Det er flott. Da unngås en krapp sving, og løypa blir mer kupert og interessant. Her har det vært mulig å gå på ski i en uke allerede.