Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Vi liker dårlig å gå på asfaltert bilvei. For den som skal nordover, fant vi alternativet å følge den gamle driftsveien som går nedenfor jettegrytene videre mot nord. Etter hvert svinger den av mot Rausjøveien og krysser Svartholbekken. Her er veien først utvasket, og etter passering av bekken ødelagt av fyllingen som Rausjøveien går på. Men ved liten vannføring er det greit fremkommelig her likevel, som Atie viser der hun krysser den siste hindring, hovedløpet i bekken. Den som kommer nordfra og skal til jettegrytene, tar av Rausjøveien mot venstre rett syd for 30 km/t-skiltene.
Tiltagende mørke og skummel mose som løsnet fra underlaget, gjorde at vi ikke kom oss bort til den øvre gryta. Her er et oversiktsbilde nedenfra, som viser det lille skaret man må ned fra toppen av skrenten for å komme ned til den. Terrenget her er mye brattere enn bildet på grunn av perspektivvirkningen gir inntrykk av. Trærne heller ikke inn mot fjellet, men er loddrette. Etter noe rydding ville det kanskje en tørr sommerdag være mulig å krabbe opp i den lille renna midt på bildet.
Den øvre jettegryta kan ikke sees nedenfra. Her er Atie på vei opp mot toppen av skrenten på nordsiden av grytene. Kronglete, men bare et kort stykke var så bratt at det krevde krabbing. Nedturen gikk på sydsiden, mindre kronglete, men mer skummel mose som var fuktig i bunnen og løsnet fra underlaget.
Fjell er mer enn bare en innfallsport til Marka. Her er store og tydelige jettegryter, og langs Svarholbekken skal det være spor etter tidligere tiders tømmerfløting. Her er den største gryta, med den mindre i sadelen mellom fjellveggen og den flott avrundete steinsøylen til høyre. Steinskulpturen til høyre er ny, og er et resultat av kunstnerisk inspirasjon da bunnen i gryta ble delvis tømt for masse.
Fjellfugleleiken består av to nesten sammenhengende store myrer med hvert sitt lille tjern. Dette er den sydvestligste myra med det største vannet, Fugleleiktjern. Her er løypekryss for løypa fra Fjell og videre mot Tømmeråsen eller Krokhol/Skjelbreia. Nå kom det mørke skyer i vest, og det ble tydelig at kveldsmørket kommer tidligere nå.
Denne store flyttblokka har plassert seg på ryggen mellom Tretjerna og Styggdalen langs blåstien mellom Krokhol og Tømmeråsen. Forsteinet troll eller bjørneskalle er foreslått. Vi helte mer i retning av et kjempestort dyr av rotteslekten, et som har gapt over mer enn det burde, og derfor har brukket av underkjeven. Under bilde nr. 22130 gjør Kjersti von Krogh seg lignende uromantiske tanker.
På Tømmeråsen er det lagt godt til rette for en rast med fantastisk utsikt. Denne dagen var det i ferd med å skye til fra vest, og det var ganske disig. Det hjalp derfor ikke at sikteplaten pekte ut retningen mot Gausta, Kolsås var det fjerneste som kunne bestemmes med 100 % sikkerhet. Men høststemningen var upåklagelig.
Her rant opprinnelig Svarholbekken før den ble demt opp til et 2,8 km langt vann med en tømmerdemning på 1800-tallet. Svartholbekken ble da en viktig fløtningselv med ytterligere to demninger før Bindingsvann. På 1870-tallet ble det bygget tømmerrenne til Bindingsvann. Dagens betongdemning er fra 1958, restaurert i 1999. Den har ikke spor etter utløp til tømmerrenne.