Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Bondekalkovner (eller gårdskalkovner) var vanlige i Asker og Bærum der det var kalkholdige bergarter. Denne ligger på åsryggen bak selve gården, og her er det bare en ruin igjen i form av en sirkelformet steinrøys. De siste bondekalkovnene ble slukket på slutten av 1800-tallet. Tidligere hadde gården en kalkovn nær Semsvannet. På åsryggen ligger det også gravhauger.
Fra brua over demningen er det god utsikt til trykkrøret til Semssaga og den mosegrodde vannrenna til vannhjulet til Bergssaga. Semssaga var i drift helt til 1973. Bergssaga ble lagt ned allerede i 1777, men ble bygget om til verksted på 1880-tallet. Vannkraften ble da brukt til å lage kjerrehjul, og senere også bl.a. ski. En flatrem henger fortsatt rundt remhjulet på endeveggen.
Sagene ved Sagfossen er nå en del av Asker Museum. En møllestein er satt opp som piknikkbord. Rattet ved brua styrer innløpsventilen i trykkrøret til turbinen på Semssaga. Turbinen er fortsatt installert og funksjonell, og kan startes opp ved besøk av organiserte grupper.
Sem bru på Semsveien krysser sydenden av Sagdammen. Demningen som lager dammen, ligger litt syd for brua. Her har det ligget sager i alle fall siden 1500-tallet, først oppgangssager. På østsiden lå Semssaga (høyre side av bildet) og på vestsiden Bergssaga. På bildet er det ennå synlige rester etter renna til vannhjulet på Bergssaga. På Semssaga er utløpskanalen fra turbinen synlig.
Ved Bogstadvannets utløp kan vi passere på broen over Hammerfossen der vannet starter sin ville ferd ned gjennom gjel og slukter mot Lysaker. Broen er en del av veien som ble anlagt av Peder Anker, og fossen var kraftkilde for jernforedlingsvirksomheten i området. Der ble det blant annet utført hamring av jern til spiker og plater.
Det ser ut som en ansamling mosegrodd drivved over en mosegrodd steinrøys, men er nok mer interessant enn som så: Her lå saga til Kristoffer Skaugum allerede i 1611. Da han ikke fikk kongelig privilegium i 1688, ble det kvern i stedet, derav navnet Møllefossen. Mølla ble drevet helt til ca. 1870. Steinene er rester av fundamentet til denne. Fossen ligger litt syd for der Vøyenveien krysser Askerelva.