Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Vest for Øvre Lyse ligger det en gammel hytte som man kan skimte fra veien fra Øvre Lyse mot Slora. Hytta ligger like ved den gamle Sloradammen som demmet opp Sloravannet. Fløtingen her tok slutt allerede i 1935 etter at Løvenskiolds tømmerhuggere og skogsjef Ove Lange hadde bygget Otertjernsrenna på midten av 1920-tallet. Denne hytta heter Skabråten og skal være den første tømmerhoggerhytta med plankegulv. Som man ser, er den satt sammen av to deler. Den flotte gamle sykkelen som finnes på bilde nr. 17610 var dessverre ikke å se, men kanskje den er plassert inne.
Her rigget to damer fra Oslo til sitt lille fredelige rede oppe i Åsen. De bodde i Schweigaards gate og reiste inn hit hver søndag om sommeren. De skaffet til veie jord og bygget opp murer slik at de hadde blomster rundt seg her. Ennå kan en finne rester etter disse. I det siste har gode sjeler utbedret og plantet blomster, og ennå finnes en syrinbusk som blomstrer. På steinen som damene fikk satt opp, står det "Sol Aasen 1920". Solåsen var nær nabo til Korpås-Olsen. Dette fikk vi se på dagens seniortur, som hadde samlet 27 deltagere. Vi gikk fra Godheim via Steinkjerka, Smalvann, Korpås-Olsens hytte og Solåsen til Skullerud. En fin tur i et sjeldent godt vær.
I Skullerudåsen er det fortsatt mulig å finne rester etter den hytta Olaf Olsen bygget og bodde i til han døde i 1952. Olsen var en læremester for Sverre Fjeldstad, og han bedrev virksomhet med å stoppe ut dyr. Flere av de utstoppede dyrene ble gitt til Abildsø skole etter at Olsen døde.
Sønnavind og termikk fristet minst én paraglider til å starte fra Solfjellstua på Eineåsen, og etter en stund seilte han så langt mot sør at det så ut som om han var over Norefjell. Og Norefjell var ganske hvitt, og det var fortsatt to snøflekker i Kirkerudbakken. Kanskje milslukerne kan få litt bakketrening der når de har brukt opp all snøen ved Oppkuvbekken?
Dette var dagen for stor aktivitet på Kolsås. Det nærmest krydde av skoleklasser med elevere i 14-15 års alderen, og alle lune solkroker var opptatt av folk som pratet og solte seg i finværet. Det var også en myndig klatreinstruktør som hadde en elev nesten oppe, og holdt på å oppmuntre neste elev som sto nede og bandt seg inn i tauet.
Selv om det har vokst opp mange løvtrær siden bilde nr. 23833 ble tatt, er utsikten fra stedet der kaféen lå fortsatt verdt en stopp. Men det er ikke noe opplysningsskilt som viser at her lå det i sin tid en kafé, og stein er ikke mangelvare på Kolsås. Den eldste av damene hadde vært på kaféen som ung, men tenkte ikke over hvor hun var før jeg nevnte den.
Bilde nr. 23833 viser Kafé Kringsjå den gangen det var drift der. Slik ser det ut fra samme kameraståsted i 2015. Nytt gjerde, men berget i høyre kant av bildet og muren er som den gang. De to store furuene ser også ut til å holde seg oppreist fortsatt, men løvtrær dekker nå mye av det som var utsikten.
At Søndre Kolsås i sin tid var fattigmanns-Geilo, og at det var en kafé der, har jeg visst om lenge. Men hvor var kaféen? Ingen ruiner å se i området der folk vanligvis sitter og koser seg. Ny oppslagstavle ved inngangen til naturvernområdet hadde et gammelt bilde av kaféen, og det var en god ledetråd.