Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Dette er et nærbilde av hogstfeltet på bilde nr. 25867. Flatehogsten har avdekket jernrenna fra der den krysset Smeddalen og videre østover. Omfattende kanthogst langs veien til Svarten har gjort at renna også er synlig nærmere Svarten. Om jeg finner et kart hvor rennetraséen er tegnet inn, går det gjerne mot et lite prosjekt om renna og fløtingen fra Svarten til Langlivannet.
På toppen, men bak vardesteinen, står fastbolten som er selve trigpunktet, med beslagene til trigtårnets ben og de siste rester av selve tårnet rundt seg. I bakgrunnen henger fortsatt kjentmannsposten fra 2010-12, og lengst i bakgrunnen kan Oslofjorden skimtes.
Selv om selve toppen sett fra Høgflaka er helt gjemt av trær, er det et ganske bart parti som rager opp over de fleste tretoppene når man først kommer opp dit. Her er utsikten mot syd, mot Oslofjorden og Nesoddtangen med Sunnaas, med Tryvannstårnet og masta til venstre i bildet.
Posten står på en bjørk ved utoset av det idylliske, lille vannet, sier Kjentmannshåndboka fra 1994–96. Og det stemmer, for her er fortsatt spor etter festeskruene i trestammen under «skiltet» som står der. Og vannet er sikkert like idyllisk i sollyset i dag som det var den gang.
Kjentmannshåndboka fra 1994–96 berømmet de fine utsiktene fra Sandbekkmana/Høgflaka, og dette gjentas i håndboken fra 2010-12. Her er utsikten mot syd, tatt med svært vidt vidvinkelobjektiv. Skogen vokser til, og gjør at man må gå omkring og sikte mellom trærne for å få oversikten. Helt mot venstre kan Oslofjorden skimtes. På nærmere hold kan man glede seg over blomstrende røsslyng, rødmende blåbærlyng med fortsatt gode bær, og tyttebær som begynner å bli røde over det meste. «Snarveien» rett opp lia fra Styggedalshytta til putten tok rett under en time å gå.
Styggedalshytta holdes i god hevd, og rundt den var det nyslått. Dette var også stedet hvor jeg hadde valgt overgang fra sykkeltur til fottur på turen til Sandbekkmana. Siden kartene i stor målstokk ikke viste koter som tydet på stup i østlia i Styggedalen, ble veivalget omtrent rett på. Det ble en tidkrevende snarvei, med tett og tørrkvistrik granskog, stein og brukne greiner på bakken, og flere skrenter som ikke var passerbare uten omveier i tett kratt. En bedre løsning hadde nok vært å gå den gamle, grove og noe nedvokste traktorveien langs Styggedalsbekken (ikke på kartet), og følge den til den kom opp til øvre Styggedalsvei. Fra enden av denne var det en blanding av sti i bløtmyr og elgtråkk i retning Sandbekkmanas midttopp. Men dette fant jeg først delvis ut på tilbakeveien. Traktorveien starter rett vest for uthuset på hytta, men er ikke lett synlig.
Kringla er demt opp to meter over naturlig vannstand. Etter det langvarige og kraftige regnværet i det siste var vannstanden denne dagen 2,4 meter. Det var bra med vann i overløpet, men langt fra noen flom, slik som den bilde nr. 14839 fra 1. oktober 2011 viser. Demningen er en typisk steindemning med ekstra forsterkninger i form av støtteutbygninger. Den ble brukt til fløting til Langlivannet før Svartenrenna (jernrenna) ble bygget i 1939. Byggeår har jeg ikke funnet enda, men stilen tyder på omkring århundreskiftet 1900. Midtpartiet har nok blitt bygget om senere. Men skåmuren på høyre side viser at det først ble fløtet i elva.
Kringla med sine hvite vannliljer og omkransning av hvite bjørker må være et av Markas mest idylliske vann og også et av de mest fotograferte. På dette bildet mangler bjørkene. I stedet ligger et beverfelt tre i vannet i forgrunnen, felt for en god stund siden. Flatehogsten på motsatt side av vannet ved veien til Svarten er derimot helt ny. Ikke vakker, men som bilde nr. 25874 viser, fikk den den gamle tømmerrenna av jern frem i dagen over et langt stykke.