Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Skysskafferodden ligger på østsiden av Åbukttangen slik at det er fri sikt til Bonna på nordsiden av Bjørnsjøen. Her kunne man sende signal til Bonna, og så fohåpentligvis få båtskyss dit. Men da var vannstanden i Bjørnsjøen to meter lavere enn nå. I dag er det ingen sti dit, ikke engang etter at det var kjentmannspost der i perioden 2012-14. Å gå langs bredden av Bjørnsjøen med tallrike småkløfter og stup med kratt eller myr mellom, er ikke greit, og heller ikke fra vest er det noen grei vei dit. Så mest bekvemt er det nok å komme vannveien, men de padlende på bildet hadde andre mål. På Brenteøya rett over vika var det allerede opptatt av minst tre kajakker.
Den lille odden nord for Fyllingselvas utløp heter Kullveitangen. Her ble trekull fra kullmilene ved Bonna fraktet over isen og opp langs Fyllingselva og videre til Sørkedalen. Her er elva utsprengt og bunnen ryddet for tømmerfløtingen fra Østre Fyllingen. Som bildet viser, er dette en fin rasteplass med utsikt til Kikut, Bonna og åsene bakenfor. Kjentmannspost 2002-06.
Det er fire bruer over den korte Fyllingselva, og dette er den østligste og mest originale av dem: en hengebru av enkel, gammel modell, med tredekke og parallelle bære- og rekkverkvaiere. Dette er ikke akkurat en stabil konstruksjon, siden hvert skritt medfører tydelige bevegelser sideveis. Mens jeg klatret rundt omkring og fotograferte, kom det to unge damer som besøkte kjentmannsposten der og, noe nølende, prøvegikk brua: en av dem gikk, den andre fotograferte. Kjentmannsposten er for inneværende periode 2014-2016, men nå er det bare en uke til den er for forrige periode. Vi gleder oss!
Ved utløpet av Løken er det en gammel beverdemning hvor kronen er delvis ødelagt og de avgnagde trærne ligger nedover i elva. Men, som bildet viser, har det kommet til noen nyere småbjørker på toppen. Disse ser ut til å ligge tilfelding, men det er spor i elva som viser at ganske nylig har vannstanden der vært betydelig høyere enn nå.
Jakten på kjentmannsposter leder ikke bare til postene. Om man tar seg litt tid, kan man for eksempel finne spor etter bever, og mens man søker etter disse litt utenfor allfarvei, kan gule delikatesser som de på bildet dukke opp ganske uventet. Det ble en full og ganske tung ryggsekk å ha på ryggen på sykkelturen tilbake til Sørkedalen. Det er bra med kantarell i år, og nå er tiden her. Dessuten er også tyttebæra modne, og stedvis av bra størrelse.
Et søk langs nordbredden viste at her var det mange beverfelte trær, men de var gnagd ned for lenge siden. Men nærmere østenden av Løken sto denne bjørka med ganske fersk flis ved foten, og det var også noen småtrær som var felt ganske nylig. På sydsiden av Løken, omtrent rett bak treet på bildet, var det en beverhytte, men det ble ikke tid til å undersøke om den var i bruk.
Nedenfor skiløypebrua vider Fyllingselva seg ut til et lite vann, kalt Løken, som er om lag 160 meter langt og 75 meter bredt på det bredeste. Her ble tømmeret ledet mellom lenser da det fortsatt var tømmerfløting. Nå ser det ut til å være en annen type tømmeraktivitet her: Langs bredden står bartrær som har tørket, og løvtrestammer er felt ut i vannet. Begge deler er typisk for beverens skogbruk.
Om lag 30 meter nedstrøms demningen er det to trebruer: en ganske kort og smal og godt forankret bru nærmest demningen, og en fire meter bred bru med solid understøttelse litt lenger ned. Den siste er brua på skiløypa til Kikutstua, bygget i 2006 for å sikre maskinpreparert løype som er uavhengig av overvann og usikker is.
Allerede på kartet fra 1780 var det tegnet inn en demning ved Fyllingselvas utløp fra Østre Fyllingen. Dette var en kistedemning, som ved en omfattende befaring i 1876 ble funnet å være i så dårlig stand at den snarest måtte bygges om. En ny natursteindemning oppført av tilhogne stein sto ferdig høsten 1878. Dette var den første «moderne» steindemningen i vassdraget, og med noen modifikasjoner dannet den mønsteret for senere steindemninger i Marka. Demningen skulle også fungere som bru på baron Harald Wedel Jarlsbergs vei til Fyllingen og Sandungen, og fikk derfor en bredde på kronen på 2,5 meter. I dag lekker den både mellom steinene og i de fem damlukene.