Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
I lia på nordsiden av Hakklomiddagskollen er det store og grasbevokste eldre hogstfelter. Nygranene har vokst seg høye, men innimellom er det også spor etter gammelskog som ble spart under hogsten. Her har en gamling blåst over ende, mens naboen står fortsatt, riktig nok uten topp. Det var også områder med vindfall blant de yngre granene.
Kjentmannsboka fremhever utsikten mot syd med Bjørnsjøen og omliggende herligheter. Et lokalt solstreif fikk det til å glitre i vann i den retningen, så da ble det en tur i dit også. Her er resultatet: tett tåke, iblandet regn. Men til venstre i bildet kan veien til Hakkloa skimtes, og nærmere midten veien fra Bjørnholt til Kikutstua der den går mellom Bonnamyra og Smalstrømhøgda. I klarvær er det sikkert fint her. På avstand ser Hakklomiddagskollen skogkledd og ganske vennlig ut. I tørt vær kan man vel si at det er interessant å ta seg frem her, og i regn blir det en utfordring.
Hakklomiddagskollen har to topper med en kløft mellom. Kjentmannsposten 2012-14 ligger på den søndre og høyeste. Området er fullt av skrenter og stup, og fra toppen er det fri sikt mot nordvest. Men nå kom tåka, og den eneste detaljen som kunne bestemmes med sikkerhet, var veikrysset på Puttedalsveien der veien til Hakklokroktjernet tar av mot nordøst (til høyre på bildet).
Kjentmannsboka anbefaler driftsveien forbi Lortkulp for å ta seg opp til Hakklomiddagskollen. Her er den. Egentlig ganske pent å se på, med gule vannliljer og litt myrull. Lorten var først og fremst langs breddene, hvor det stedvis var både brunt og bløtt, og ganske vått etter regnskuren som akkurat hadde passert.
I dag ligger Hakklokroktjernet nokså avsides til, selv om det går en skogsbilvei opp dit. Der ender den også, etter nær 100 meter jevn stigning. Men på oddene i nordenden av vannet er det fine rasteplasser med tydelige spor etter folk. Det står til og med et transportabelt toalett ved veien. Denne dagen var det stille for folk, det blåste ganske friskt over vannet, og en solid regnbyge kom over Kikutmassivet. Kjentmannspost 2008-10.
Da gråsteindemningen i sydenden av Hakkloa ble bygget i 1888, ble reguleringshøyden for vannet øket med tre meter i forhold til det den var med kistedemningen fra 1869. Vannet fikk dermed mulighet til å renne ut både på østsiden ned til Bonnamyra og på vestsiden i Lukasvika. Det ble da bygget to atthaldsdemninger, også de i tilhogd gråstein, tettet med rosentorv og sikret mot bølge-erosjon med store steinblokker. Også disse demningene er fortsatt i god stand, og er en fryd for øyet. Kjentmannspost 2014-16.
Fløtningslukene er av den typen som løftes opp, og her står kranen som står for dette. Det er brudd i skinnegangen, så det må nok en reparasjon til før kranen kan kjøres. I graset ved siden av den ligger en manøvreringsenhet for en av bunnlukene. Den har sannsynligvis blitt erstattet av en mer moderne inne i damhuset.
Denne dagen var det mulig å høre Smalstrømmen lenge før det var mulig å se den, og bildet viser grunnen: Bunnluka står åpen, og vannet spruter ut av den og danner en skikkelig foss videre. Egentlig var dette ganske uventet, siden vannstanden i Hakkloa er lav for tiden. Står utbedring av demninger for tur også her, på samme måte som for mange andre gamle demninger nå for tiden? Nye forskrifter, ny betong skjuler gammel grårstein.
Fløtningsdemningen i sydenden av Hakkloa er en gråsteindemning fra 1888, og er et stykke solid håndverk som står seg godt selv i dag. Den har derfor blitt utnevnt til et kultur-damanlegg, siden mange gamle fløtningsinnretninger også er bevart eller delvis rekonstruert. Som bildet viser, er det store dimensjoner over demningen, som er bygget i meget uveisomt terreng. Kjentmannspost 1994-96.
Øverst i bildet var antageligvis fangdemningen til saga og til kverna. En naturlig steinformasjon utgjorde nordsiden (til høyre i bildet), og så ble det bygget en forlengelse av denne over den lille fossen som er synlig på bildet. Fra demningen gikk det en lang renne til saga, og en kortere til kverna, som lå der hvor to steinpillarer er synlig på høyre side av bekken. Det skal ha blitt funnet en del av en møllestein som sannsynliggjør at kverna lå der.
Omtrent der bilde nr. 27282 er tatt ligger restene av fundamentene til Hakkloa sag. Legg merke til at muren til høyre har et tynnere parti. Det var kanskje for å gi plass til et remhjul for drift av saga eller fremtrekk av stokken som ble skåret opp. Saga var i drift helt opp i 1880-årene.
Etter et stykke med stryk og skåvegger danner elva denne ganske friske fossen. Vannet til kverna og saga tar i stedet en flatere omvei med fangdemning og renner til vannhjulene. Saga lå ved fossen omtrent der dette bildet er tatt, se også bilde nr. 27283.
Tidligere var det vanlig at gårder hadde egen kvern og sag, som også malte og skar for andre eiendommer i nærheten. Ved elva mellom Sandungen og Hakkloa lå en kvern og et lite sagbruk. Vannføringen i elva var for stor til disse, så de hadde en egen tilførselskanal gjennom den lange skåveggen på nordøstsiden av elva. Her er inntaket sett fra luftsiden. Det dekkes av en stor helle, og på denne er det spor etter fester til en damluke.