• darkblurbg
    Tunnelen Søndre Anderstjern – Trehørningsrumpa: utløpet

    I 1896 var planene om å lede mest mulig vann fra Marka til Maridalsvannet for Christianias vannforsyning klar, i Nittedal helst kjent som «det store vanntyveriet». I planene inngikk det å stenge Nordvannets naturlig avløp, snu bekken fra Anderstjerna, og lede vannet derfra og til Trehørningen gje...

    Nordmarka nord, 01.08.2017 19:36 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Tømmerets rutsjebane fra Smalvann mot Hakklokalven

    Rett etter demningen på bilde nr. 27385 ble det bygget et system av skåttbruer og skåvegger av tre for at tømmeret ikke skulle sette seg fast i det steinete bekkeløpet. På høyre side står fortsatt rester av stenderne til skåveggene.

    Nordmarka nord, 01.08.2017 18:19 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Demningen ved Smalvann

    Fra naturens side er Smalvann bare et lite vann med begrenset nedslagsfelt, så for å få nok vann til tømmerfløting måtte vannvolumet økes kraftig. Det ble derfor bygget en solid gråsteindam med en høyde på 2,5 meter og en total lengde på 17 meter. Selve demningen står bra, og jernføringene for da...

    Nordmarka nord, 01.08.2017 18:11 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Det gulner på myrene, men bare litt

    På myrene mellom Hakkloa og Smalvannsbekken var det lokale tilløp til modne molter. Ikke mange, men nok til å fylle to mager. Men det var moltegras nok til at det kunne vært mange flere.

    Nordmarka nord, 01.08.2017 17:40 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Hengebrua over Hakklokalven

    Hengebrua over smalet tilHakklokalven er et viktig ledd i stinettet i området. Denne sommerdagen var forholdene her ikke akkurat sommerlige. Kraftig vind fra Hakkloa laget skumstriper og gjorde turen over brua både kald og nokså fuktig.

    Nordmarka nord, 01.08.2017 17:20 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Bru og demning ved utløpet av Smalvannsbekken i Hakklokalven

    I 1920 ble det bygget en demning i vestenden av Smalvann for å gjøre dette til et magasin for tømmerfløting til Hakklokalven. Det ble også bygd en demning med bru ved utløpet i Hakklokalven for å gjøre myrene langs bekken fløtbare. Under brua er det rester av en tredemning.

    Nordmarka nord, 01.08.2017 16:42 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Mago: fortsatt i god hevd

    Veien inn til Mago begynte å bli grønn mellom hjulsporene, og det var ikke merker etter ferdsel nylig. Vi tok derfor sjansen på et gjensyn etter nærmere 20 år. Husene er fortsatt i god hevd, graset var klippet, og vollene var fortsatt åpne, fulle av markblomster og klare til å bli slått. Den nye ...

    Nordmarka nord, 01.08.2017 15:48 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Elneshøgda: tid for litt ettertanke

    På Elneshøgda er den nye tid i ferd med å ta over: Trigtårnet har for lengst falt ned, utsikten gror igjen, og ny kjentmannspost har tatt over treet der posten fra merkets urtid sto, se bilde nr. 16571 fra 2012. Men ser du nærmere etter på furustammen, er det fortsatt et område hvor barken er min...

    Nordmarka nord, 01.08.2017 14:51 - Odd Tore Saugerud

Søk i bildearkivet

Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.

Søkeresultater

1 av 8 treff

#27387: Tunnelen Søndre Anderstjern – Trehørningsrumpa: utløpet

I 1896 var planene om å lede mest mulig vann fra Marka til Maridalsvannet for Christianias vannforsyning klar, i Nittedal helst kjent som «det store vanntyveriet». I planene inngikk det å stenge Nordvannets naturlig avløp, snu bekken fra Anderstjerna, og lede vannet derfra og til Trehørningen gjennom en 44 meter lang tunnel. Denne ble drevet fra trehørningssiden, og var ferdig i 1908. Fra tunnelutløpet ble vannet ledet i en steinsatt V-formet renne ned til Trehørningsrumpa. Kjentmannsposten finnes enklest ved å følge blåstien fra veien mot vannet og se mot venstre. Posten blir da etter noen meter synlig gjennom granbaret.

  • 01.08.2017 19:36 - av Odd Tore Saugerud,
  • 161 treff
2 av 8 treff

#27386: Tømmerets rutsjebane fra Smalvann mot Hakklokalven

Rett etter demningen på bilde nr. 27385 ble det bygget et system av skåttbruer og skåvegger av tre for at tømmeret ikke skulle sette seg fast i det steinete bekkeløpet. På høyre side står fortsatt rester av stenderne til skåveggene.

  • 01.08.2017 18:19 - av Odd Tore Saugerud,
  • 129 treff

3 av 8 treff

#27385: Demningen ved Smalvann

Fra naturens side er Smalvann bare et lite vann med begrenset nedslagsfelt, så for å få nok vann til tømmerfløting måtte vannvolumet økes kraftig. Det ble derfor bygget en solid gråsteindam med en høyde på 2,5 meter og en total lengde på 17 meter. Selve demningen står bra, og jernføringene for damluka er fortsatt på plass. Damluka er vekk, og toppen av tredemningen foran denne har også stort sett råtnet vekk.

  • 01.08.2017 18:11 - av Odd Tore Saugerud,
  • 132 treff
4 av 8 treff

#27384: Det gulner på myrene, men bare litt

På myrene mellom Hakkloa og Smalvannsbekken var det lokale tilløp til modne molter. Ikke mange, men nok til å fylle to mager. Men det var moltegras nok til at det kunne vært mange flere.

  • 01.08.2017 17:40 - av Odd Tore Saugerud,
  • 89 treff

5 av 8 treff

#27383: Hengebrua over Hakklokalven

Hengebrua over smalet tilHakklokalven er et viktig ledd i stinettet i området. Denne sommerdagen var forholdene her ikke akkurat sommerlige. Kraftig vind fra Hakkloa laget skumstriper og gjorde turen over brua både kald og nokså fuktig.

  • 01.08.2017 17:20 - av Odd Tore Saugerud,
  • 95 treff
6 av 8 treff

#27382: Bru og demning ved utløpet av Smalvannsbekken i Hakklokalven

I 1920 ble det bygget en demning i vestenden av Smalvann for å gjøre dette til et magasin for tømmerfløting til Hakklokalven. Det ble også bygd en demning med bru ved utløpet i Hakklokalven for å gjøre myrene langs bekken fløtbare. Under brua er det rester av en tredemning.

  • 01.08.2017 16:42 - av Odd Tore Saugerud,
  • 127 treff

7 av 8 treff

#27381: Mago: fortsatt i god hevd

Veien inn til Mago begynte å bli grønn mellom hjulsporene, og det var ikke merker etter ferdsel nylig. Vi tok derfor sjansen på et gjensyn etter nærmere 20 år. Husene er fortsatt i god hevd, graset var klippet, og vollene var fortsatt åpne, fulle av markblomster og klare til å bli slått. Den nye tid hadde kommet også hit, på uthusveggen var det parabolantenne. Mago var kjentmannspost i perioden 1992-94.

  • 01.08.2017 15:48 - av Odd Tore Saugerud,
  • 98 treff
8 av 8 treff

#27379: Elneshøgda: tid for litt ettertanke

På Elneshøgda er den nye tid i ferd med å ta over: Trigtårnet har for lengst falt ned, utsikten gror igjen, og ny kjentmannspost har tatt over treet der posten fra merkets urtid sto, se bilde nr. 16571 fra 2012. Men ser du nærmere etter på furustammen, er det fortsatt et område hvor barken er mindre værbitt der hvor den gamle posten sto.

  • 01.08.2017 14:51 - av Odd Tore Saugerud,
  • 123 treff