Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Også i den nedre bratte delen av Myllselva ble det anlagt et tresliperi på 1870-tallet. Det fikk navn etter Hans Bolchen, som var primus motor i arbeidet. For å drive dette og skaffe til veie tømmer (kubb), ble det gravd kanaler og bygget demninger for å øke fallhøyden, se bilde nr. 31561. Denne solide muren skal være grunnmuren til fabrikken. Her er ikke spor etter noen turbin, men litt lenger ned i elva er det noe som ligner på en liten fangdemning. Men drivvannet skulle komme fra Kubbdammen, og den skulle ligge i en helt annen retning. Her er det mye usikkert. Dette anlegget ble også delvis ødelagt av en flom i 1908, men ble bygget opp igjen. Det ble nedlagt før 1914.
Mesteparten av året har Myllselva ganske liten vannføring, så for å holde Bolchen Træesliberi i drift var det viktig å samle inn så mye vann som mulig. Denne håndgravde kanalen fra Myllselvas den gang nokså tørrlagte løp og videre langs gjerdet rett ovenfor Friland ledet lekkasjevann fra Noackdammen og vannet i bekken fra Klattertjern til fordelingsdammen ved Friland.
Denne demningen har vært gjemt av stor skog i mange år, og var nok temmelig ukjent, selv om skiløypa gikk rett forbi. Nå har flatehogsten åpnet opp landskapet, og slik tar den seg ut fra skiløypa en julidag. Bak demningen er det nå nesten gjengrodde øvre delen av magasinet til saga, Knippahøla, synlig.
Fra demningen på bilde nr. 31560 gikk det rørledning til turbinen på Sliperiet. Disse to fundamentene ligger i riktig retning for en rørledning. Selv om de ser nokså medtatte ut, er de tydelig oppmurte, og på det nærmeste er også en jernhake som holder to steiner sammen synlig.
Det ser ut som en driftsvei, og vinterstid er det også skiløypa mot Svea. Men her var det opprinnelig gravd en kanal som ledet vannet vekk fra selve Myllselva og til reservoaret som demningen på bilde nr. 31560 laget. Kanalen ble ødelagt av Myllsveien da den ble oppgradert, men er synlig ved utgangen av skjæringen mot nord.
Fløyta, også kjent som Myllsfløyta, er tjernet rett øst for Myllsdammen. Fløyta var også demt opp med en demning for at vannet i elva skulle bli ført over til enda en dam rett ovenfor Sliperiet, se bilde nr. 31560. Men hvor var nå denne demningen? Fra brua over elva ser det ut som om elva bare har skåret seg gjennom en jordrygg. Men går du øst for og nedenfor denne, viser denne tørrmurte demningen seg. På vannsiden har den blitt forsterket med en solid jordvoll.
Dette bildet viser luftsiden til demningen til Mylla Sag. Det viser klart at demningen er mye høyere enn bildet av vannsiden indikerer. I forhold til de andre demningene er muringen mindre forseggjort, med mange flere mindre steiner for å fylle ut rommene mellom de store byggesteinene. Demningen har to tappeluker og et overløp, og antageligvis en bunnluke hvor rørledningen til sagas turbin startet. I alle fall er det i det området vannet kommer ut nå. I vestenden av demningen har forfallet tatt til, og den er ikke sikkert tilgjengelig derfra.
Demningen til Mylla Sag ligger på sydsiden av Myllaveien i et flatt område som også omfatter det lille vannet Knippahøla. På den måten kunne selv en forholdsvis lav demning gi et betydelig reservoar uten å komme i konflikt med turbinen til Sliperiet og utnyttbar fallhøyde til denne. Den er utført som en gråasteinsdemning med betongforsterket krone. Det kan se ut som om elva har løftet og flatet ut den nedre delen mot demningen med bunnfall.