Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Utvinning av kalkstein var manuelt arbeid, og selv etter at man fikk krutt på 1700-tallet, var arbeidet tungt. Det måtte slås borehull til kruttet. En slo på mineboret med slegge, mens en annen holdt det og dreide det for hvert slag. Sannsynligvis ble det benyttet et slags svartkrutt, som brenner forholdsvis langsomt. Sprengning ble nok i første rekke benyttet for å løsne større blokker. Borehullene ble utvidet under sprengningen.
Kalkstien går mellom Gjettum og Dæliveien i lia vest for Gjettum-gårdene og Fleskum. Kalkstein er dannet av leire og fossile avsetninger i havet i kambrosilur-perioden for mer enn 400 millioner år siden. I permtiden sank jordoverflaten, og lava strømmet ut av sprekkene. Lavaen ble til basalt og rombeporfyr da den størknet. Steinveggen på tvers av kalkbruddet her er basalt. Den var ubrukelig som råvare og ble stående igjen.
Bekkeutløpet der Christian Skredsvig malte «Seljefløyten» er et kjent og kjært sommermotiv, men vinterbilder mangler i Markadatabasen. Nå, i februar 2020, har Dælivann med omgivelser akkurat fått hvitt dekke. Det gir en interessant kontrast til bekken, som fikk et tynt islag etter snøværet og hvor grønne liljeblader fortsatt stikker opp.
Det er fortsatt spor etter ettdøgnsvinteren i åpne områder, men i skogen har snøen forsvunnet. På Dælivann er isen ganske sikker, også enkelte steder i sivbeltet, og da er det mulig å fotografere visne takrør mot Kolsåsmassivet med Gråmagan midt i bildet og Nordre Kolsås til høyre.
Det som ved første øyekast ser ut som bøss i løypa, er tvert i mot lagt der med vilje for å tette våte hull og lage bedre grunnlag for løype senere. Gutta som kjører løyper her og gjør jobben, kaller det «kavling». Bildet er tatt nord for Blankvannsbråtan.