Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Terrenget på østsiden av Grefsenåsen er bratt med flere stup, og stiene er mange. Dette er knapt nok orienteringsterreng, så til og med orienteringskartet er ganske summarisk og detaljfattig. Det var derfor godt inn i blåtimen da vi kom til nordenden av Trollvann. Her var det fortsatt folk på ferde. Noen løp, noen gikk, noen bare satt og noen hadde laget bål og hadde et lite varmt måltid. På Grefsenkollen hadde tåka blitt noe lettere, og skogen var ikke lenger hvit.
På en liten flate i lia et godt stykke nedenfor hytta til Harald eneboer er det merket av to ruiner. Det viste seg å være minst fem tufter etter bygninger der, alle tørrmurt av lokal stein, som det ikke er mangel på. Bildet viser den største, og bak den, delvis gjemt bak granene, en mye mindre ruin. Foreløpig vet vi ikke noe om bruken av disse bygningene. I den største var det rester etter en jernkonstruksjon, og det så også ut til å være oppmurt gulv i et hjørne for et ildsted. Kanskje er det mer å finne der sommerstid. Nå så vi både rådyr og hare i lia der.
Hytta til Harald eneboer hadde ett rom, og var spartansk innredet. Lys, vann og varme manglet, dvs. en ovn var båret opp dit, men aldri installert. Kjøkkenet var i friluft. Det må ha vært enormt krevende å bo her vinterstid, og samtidig arbeide på Akers mekaniske verksted og dertil gå til og fra jobben. Gjesteboken viser at det nå for tiden ikke er mangel på besøkende der.
Harald Grande, bedre kjent som Harald eneboer, hadde både lang og spennende vei til sin godt skjulte hytte. På slutten gikk stien dit under dette overhenget. Ganske praktisk denne dagen, da mildværet i høyden gjorde at det regnet store drypp under alle trær. Men vinterstid med avvekslende våt nedbør og streng kulde måtte dette stykket ha vært mer enn spennende med istapper og issvuller, særlig i mørke.
Denne dagen var det rundt null grader og tåke over Trollvann da vi startet turen langs Grefsenkollens østside. Fra sydenden av Trollvann kunne vi ane nordenden av vannet, men fra Trollvannstua forsvant slalåmbakken i tåka allerede etter 15 høydemeter. Det viste seg senere at mot toppen var Grefsenåsen helt hvit, med tung snø på trærne.
Også i dag var det gode skimuligheter på Grønlandsveien, der løypetraseen var helt fri for stein og grus. Det var mange som benyttet muligheten til å få seg en skitur her i dag, men klassisksporet ble slingrete, litt isete og delvis utvisket etter hvert. Det var tryggest å ha på litt klister for å få feste, om man da ikke gikk på felleski. Skøyting var for øvrig et godt alternativ i dag. Bildet er tatt mellom Grønland og løypekrysset på Langåsen.
Den første lørdagen i desember ble også dagen for den første skituren for mange. Men ikke alle hadde ryddet vekk sykkelen og turskoene, så Skjennungstua hadde både skiløpere, syklister og fotgjengere som gjester. De ulike fargene på ulike deler av bygningsmassen viser at det ikke bare er naturen som er i ferd med å endre seg mot slutten av året.