Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Vinteren var i år riktig bra, i alle fall i de høyereliggende deler av Bærumsmarka, med mye snø og ganske lang skisesong. Høyden på dette løypeskiltet ved Store Hvitsteinvann gir imidlertid uttrykk for lave forventninger til neste vinter. Vi får håpe at disse blir gjort til skamme.
Store Hvitsteinvann (350 moh.) ligger både i Oslo og i Bærum. Det er mest besøkt vinterstid, da det går populære skiløyper over og rundt vannet. Men også om sommeren er det flott å komme hit, for vannet er virkelig en perle. Bildet er tatt mot nordvest, fra vestsiden, og det er oslodelen av vannet vi ser.
Vinteren for litt over tre år siden raste mesteparten av taket på fjøset på Vensåsseter (bygningen til venstre på bildet) ned. Bilde nr. 32616 viser hvordan det har sett ut siden da. Nå er imidlertid restaureringen i gang, og på den ene siden av fjøset er nytt tak på plass. Snart er sikkert hele bygningen klar for en ny vinter. Det var ellers en fin og varm sommerkveld, der skyggetemperaturen ble målt til 22 grader. Det var derfor en varm fotograf som tok pause her, etter å ha syklet opp fra Tobonn via Tolverud (sykkelrute 515). Fra Tolverud til toppen rett før Vensåsseter, en strekning på 1,5 kilometer, er den gjennomsnittlige stigningen tolv prosent.
Denne putten ligger i en liten dal vest for en åsrygg med skrenter mot vest, og er ikke funnet verdig til å komme med på Skiforeningens kart. Men på orienteringskartet er den med, og er i år kategorisert som svartpost. Terrenget her, særlig bunnen med både vindfall og toppbrekk, er krevende, og Atie satte pris på en liten rast her.
Små putter i skogen er oftest litt idylliske, og gode unnskyldninger for en liten rast. De er gjerne ganske entydige detaljer på orienteringskartet, og derfor velegnet som sikre postdetaljer. Selv om postdetaljen da er entydig, er det ingen garanti for at strekket til den er enkelt. Her var det muligheter langs et passe overgrodd traktorslep. Denne putten er tradisjonelt dekorert med vindfall, to stykker denne gangen.
Da jeg hadde tatt bilde nr. 37595, kom det plutselig er skarpt varselskrik fra vannet, og storlomen i nederste venstre hjørne på dette bildet dukket opp. Jeg rakk akkurat et bilde før den dykket igjen. Neste gang den dukket opp, var den nær midtveis til motsatt bredd. Ved å sammenligne lengden på fuglen på de to opptakene, som begge er utsnitt av bilder i maksimum antall pixler og tatt med samme brennvidde (100 mm tele), kom jeg til at den måtte ha svømt om lag 80 meter under vann etter at den dykket. Deretter dykket den igjen og forsvant for oss.
Grønn- og gjenbruk er «in» for tiden, og her i denne lille vika i Store Sandungen har naturen selv tatt ansvar: Gamle stubber fra rett før vannstanden sist ble hevet, er nå passelig råtne i midten til at nye lauvtrær kan finne vokseplass i dem. Det er mange slike eksempler på vestsiden av vannet. Det er også rikt uvalg av råtnende stubber og greiner i humuslaget på bunnen, og småfisk piler mellom disse.