Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Torsbråtan kalles også Svenskeplassen etter Magnus og Stina fra Värmland. De flyttet inn i 1860 etter en tid på Bøsetra på Lierskogen. Her ligger det noe snø, men stiene er stort sett bare. Fotografen passerte til fots på vei mot kølabonngrana nordøst for Bertelsmyråsen. Den var kjentmannspost i 1996, men har dessverre gått over ende i siden da.
Den nedlagte togtraseen som runder sørenden av Kjekstadmarka, må da være den best tilrettelagte sykkelveien i alle marker? Denne grå og våte torsdagsettermiddagen to uker før jul møtte fotografen bare én syklist. Kanskje ikke så rart, været tatt i betraktning.
Elleve dager før vintersolverv er det hverken full vinter eller spesielt høstlig ved Stuvstjern i Kjekstadmarka. Men det har sin sjarm med mange nyanser av grått og litt hvit snø. For 28 år siden var det en kjentmannspost her, og dermed fikk fotografen en god «unnskyldning» for å oppsøke tjernet på rundturen. Bildet er tatt i vika i sørøst.
Meteorologen på NRK Østlandssendingen torsdag morgen snakket om en snøgrense på rundt 300 moh. Det ser ut til å stemme i Kjekstadmarka og her i skiløypa sør for Stuvstjern. Tjernet ligger på 275 moh. Det var helt greie fotturforhold, selv om dagslyset var litt slapt en gråværsdag elleve dager før vintersolverv.
Sør i Kjekstadmarka er det mange gamle installasjoner knyttet til gruvedrift. Her er vi på sørsiden av gjerdet til et molybdenbrudd, og antagelig der kjentmannsposten sto i 1998-2000. På nordsiden holdt to menn i arbeidsklær på å rigge opp en ekstra sperring, fordi noen hadde sendt inn melding om et hull i bakken utenfor det opprinnelige gjerdet.
Dette gamle huset, sannsynligvis trafohuset, er blitt fotografert til Markadatabasen en rekke ganger, blant annet finner vi bilde nr. 27519 fra 1998 og perioden med kjentmannspost. Dagens bilde er tatt fra en litt annen vinkel, og viser også en sperret gang under huset.
Småvanna tilhører de forholdsvis få vannene i Marka som drenerer mot nord. I myrstrekningen nord for Nordre Småvann har bekken laget et fint buktende løp som er særlig tydelig nå når bekken er åpen og myra er dekket av snø. Småvannsbu ligger på åskammen rett opp for nordenden av vannet (venstre side av bildet), men er ikke synlig fra vannet.
Bekken fra Langemyrene renner i denne trange dalen med stup på østsiden der den et stykke deler plassen med skiløypa mellom Dikemark og Småvanna. På bildet skiller løypa og bekken lag, og løypa fortsetter i en ganske bratt bakke oppover, nå med stup på begge sider.
Kjekstadmarka har også sitt drypp, eller kanskje heller sig helt inntil løypa mellom Dikemark og Småvanna. Nå renner det fortsatt såpass bra at den kanskje vil holde det gående til det blir skiføre, og blir en liten attraksjon eller opphav til en issvull da.
På Aukeåsen er det flere myrområder, men bare ett tjern som er såpass stort at det er tegnet inn på orienteringskartet over området. Her er det, en liten myrputt omgitt av litt takrørskog. Denne grå dagen ga det et skikkelig grått og vinterlig inntrykk.
På toppunktet av Aukeåsen har folk funnet nok stein til å bygge en ganske stor pyramideformet varde. Den er omgitt av lange jernbolter boret ned i berget, sannsynligvis etter Kartverkets trigonometriske punkt her, hvor det skal ha stått et større tårn. Dessuten var det her en signalpost i et optisk telegrafsystem som ble anlagt i begynnelsen av 1800-årene.
yr.no varslet sol og blått, men været valgte dis og grått. Likevel var det folksomt i området ved gapahuken på Aukeåsens fortopp, som ligger 100 meter lenger nord og tre meter lavere enn vardetoppen. Utsikten derfra innover i Oslofjorden er fin, med Nærsnes i forgrunnen. Til høyre for den stikker nordenden av Langåra frem.
Vannet har frosset, og det var speilblankt på svabergene ved Sletthellene nord for Heggedal. Både her og mer inne i skogen ligger det mange steinblokker fra da det var steinbrudd her. De gamle bygningene på Dikemark sykehus er bygget av granitt herfra, leser vi i kjentmannsheftet fra 2000.
Ifølge historien rommet hulen femti mennesker, men det er nok en mild overdrivelse. En spennende formasjon er den likevel, der den ligger rett vest for Svartvannsåsen og den trange Svartvannsdalen i Kjekstadmarka. Kjentmannsposten fra 1998 hang på en gran ved hulen, og med mindre det har vært hogst her i mellomtiden, er det sannsynligvis den på bildet.
Vi skjønte ikke helt om dette er restene av en sykkel, en moped eller noe annet, og det er heller ikke så godt å si hvordan den har havnet her. Ut fra terrengets beskaffenhet er det kanskje mest sannsynlig at den er kastet utfor den høye skrenten. Fjellveggene her er sikkert minst 20 meter høye.
Fra Svartvannsåsen og ned i Svartvannsdalen går det en snarvei kalt Bjønnekleiva. Vi visste ikke om den, men fant en sti på kartet og kom oss greit ned. Ut fra bilde nr. 27843 var det neppe Bjønnekleiva vi gikk, men den var bratt nok og et artig turkrydder.
Svarteputten i Asker ligger helt inntil E18 vest for Brendsrud, men helt usynlig fra den og andre veier i nabolaget. Tydeligvis en populær badeplass om sommeren, med spesialitet dødsing. Her kan man velge høyde fra plattform etter eget mot og ferdighetsnivå, eller etter Tarzan-metoden i tau. Vi nøyde oss med utsikten og en runde turorientering rundt Måsan.
I motsetning til på Glasåsen og Kraftkollen litt lenger nord var det hverken sol eller utsikt her på Fosskollen. Til gjengjeld var lyden fra bilene på E18 fremtredende. Kjentmannsposten fra 1996 sto ved det gamle trig.tårnet, men hverken det eller posten var å se, bare en bolt i berget.
På oktobers siste dag var det mildt og fuktig i Kjekstadmarka. Det regnet ikke, men det var avgjort ingen skogbrannfare etter mye regn den siste tiden. Bildet viser løypekrysset rett sør for Stordammen (som kan skimtes mellom trærne), ved Kjekstad golfbanes nordlige ende. Det blir nok en stund til det blir løyper her.
Onsdagen opprant med regn, og det ble litt utfordrende å gå blåstien ned fra Wentzelhytta, siden den hovedsaklig består av svaberg og røtter. Det er også mulig å gå opp/ned i alpinbakken, det er kortere og brattere. Vi gikk opp den ene veien og ned den andre etter å ha tilbragt natten på hytta. De som sitter på taket, er kanskje de neste gjestene?
Tunge skyer over Asker i dag, med nedbør flere steder. Likevel er det et vårgrønt landskap vi ser under oss, her fra Haugeråsen i Vardåsen-området. Vi ser Vinnulstad gård midt i bildet, med Gjellumvannet bakenfor denne. Helt i bakgrunnen til venstre ser vi litt av Oslofjorden.
Utsikten fra Haugeråsen i Vardåsen-området er flott. I dag var det bløtt lys og duse farger i landskapet, i kontrast til hvordan det så ut herfra en høstdag i 2015, slik bilde nr. 24279 viser. Vien vi ser gå innover i bildet, leder mot Dikemark. På den går sykkelrute 434 fra Heggedal.
Ovenfor skitrekket i Vardåsen ligger dette huset. Det er Wentzelhytta, som ble bygget av kunstnerparet Wentzel på slutten av 1800-tallet. Nå er hytta kommet under DNTs vinger, og skal i år driftes av DNT Oslo og Omegn og Asker Turlag. I dag var det litt surt her opp, men fint turvær likevel.
Kunstsnøløypa på Eid gård fikk i dag påfyll av våt snø, på grensen til sludd, med temperatur på 1 plussgrad. Det var likevel helt greie forhold i den 570 meter lange runden, selv om det ikke var mange som dro hit i dag. Våte ble vi alle sammen, i alle fall.
Fint turvær i Kjekstadmarka i dag. Solen skinte fra en skyfri himmel hele dagen, og det var nesten vindstille, Rett før dette bildet ble tatt, like ved Kjekstad, stod det et rådyr i skiløpertraseen som går innover i bildet, men det var ikke interessert i å bli fotografert.