Bildearkivet - slideshow

Det går en rødmerket skiløype over Verpåsen, men det står at det er to år siden forrige preparering. Med dagens regn og plussgrader ser det ut som om det er en stund til vi kan vinterbestige denne toppen, som, i likhet med naboen Slettåsen lenger nord, hadde kjentmannspost i 1994.

• 13.12.2020 15:31 - av Nina Didriksen,
• 29 treff

Her er Slettåsens øverste punkt, men med mindre utsikt enn ved varden på 220 moh. (20 meter lavere). Det er fin furuskog og en del bart fjell i dette området. Kjentmannsposten i 1994 sto på en furu rett ved, mens det er noe uklart for fotografen hvor posten sto i 1978.

• 13.12.2020 12:51 - av Nina Didriksen,
• 13 treff

Dette er første gang vi har kommet over et sjakkbrett ute i skogen. På Slettåsen i Sørmarka er det bare å sette i gang. Bordet står ved varden på 220 moh., men hovedtoppen er på 240 moh., litt mer inni skogen. Slettåsen hadde kjentmannsposter i 1978 og 1994.

• 13.12.2020 12:29 - av Nina Didriksen,
• 12 treff

Ikke akkurat skøytemuligheter på dette lille tjernet sør for Slettåsen i Siggerud. I terrenget rundt er det helt snøfritt.

• 13.12.2020 12:19 - av Nina Didriksen,
• 6 treff

Dette bildet viser at Dammyrhytta sannsynligvis også var i bruk som seter en periode. Bildet er ikke datert, og det er heller ikke andre informasjoner tilgjengelig om det. Men ut fra det man kan ane om klesdrakten til kvinnene, er det fra rett før eller rett etter krigen. Kvaliteten på bildet peker også i den retning, kanskje helst mot før krigen. Fra Ski historielags kalender september 2008. Bildet er litt behandlet i Photoshop.

• 17.11.2020 19:00 - av Odd Tore Saugerud,
• 12 treff

Kartet viser kjentmannsposten på østsiden av stien, mens den uten tvil er på vestsiden. Det var minst åtte personer som lette i krattet på østsiden av stien i et virvar av ferske tråkk. Beskrevne spor etter bebyggelse ble funnet, men ingen Salstein. Så kom GPS-en frem, og dermed også steinen. Med riktig inntegning hadde kartet vært tilstrekkelig, og det bør det også være.

• 14.11.2020 12:45 - av Odd Tore Saugerud,
• 26 treff

Det er 28 år siden det ble hengt ut en kjentmannspost på Stunneråsen. Etter det har det vært skautraverposter her i dette flotte området.

• 07.11.2020 13:58 - av Nina Didriksen,
• 8 treff

Det høres tøffere ut med «topptur» enn at vi bare gikk opp på Stunneråsen. Vi endte 208 meter over havet i vakker, åpen furuskog, med bålplass og en gammel kjentmannspost.

• 07.11.2020 13:57 - av Nina Didriksen,
• 11 treff

Han ble kalt Hønse-Fredrik og bodde her på 1800-tallet. Navnet fikk han kanskje fordi huset ble bygget opp av rester fra et gammelt hønsehus, eller fordi han hadde høner. Han ble også kalt Godte-Fredrik, fordi han solgte knekk til arbeiderne som bygde Østfoldbanen og på gårder i området. Ifølge teksten fra Ski historielag var han ikke alene om å bo her inne i skogen, det var både enslige og familier som valgte eller mer eller mindre ble tvunget til å bo slik.

• 07.11.2020 12:35 - av Nina Didriksen,
• 6 treff

Den gamle dammen er solid og mosegrodd. Dagens tur inn gikk fra Smerta i sørvest, mens første gangs besøk til høstens nye kjentmannspost gikk fra Trøytve i nord. Her er også en geocache for de som liker slikt turkrydder.

• 07.11.2020 12:26 - av Nina Didriksen,
• 10 treff

Trøytve (eller Trøytvedt) gård ligger ved vei 154, og veien forbi den og Langbråtan kan være et egnet veivalg til Rustadelva og Prekestolen. Gården ble først registrert i 1791, men mer informasjon er ikke tilgjengelig på Internett. Gården ser meget velholdt ut. Flyfoto fra 1954 viser omtrent samme bebyggelse, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. På det som nå er en ganske gjørmete parkeringmulighet på nordsiden av vei 154 sto det da et langt byggverk.

• 03.11.2020 16:41 - av Odd Tore Saugerud,
• 22 treff

Kløfta som karakteriserer Helvete, er er nær 400 meter lang. Dette er fra den øvre delen. Det var ikke mulig å krysse kløfta, og det var heller ikke mulig å krysse elva tørrskodd ovenfor denne der den meandret seg gjennom et ganske flatt myrlendt område. Der blåstien og skiløypa krysser elva, er det en klopp av gamle trestammer og nye bjørkestammer. Der er det mulig å krysse elva tørrskodd, men siden vi var der for fire dager siden, har flommen flyttet bjørkestammene sideveis slik at de ligger på skrå med helning mot elva. Herfra kan man gå i terrenget til Søretjernet og derfra videre på sti og traktorvei til Snekkerstua og snuplassen i enden av veien fra Trøytve. På oversiden av kloppa heter elva Svartebekken og drenerer østsiden av Høgesset.

• 03.11.2020 15:10 - av Odd Tore Saugerud,
• 22 treff

Lenger nede langs elva er det en ca. 200 meter lang trang kløft hvor det bare er plass til elva i bunnen. På østsiden er det et ca. 10 meter høyt nær sammenhengende stup, mens vestsiden her er noe slakere, men med mange vindfall. Det var derfor ikke enkelt å få tatt et bilde av kløfta med rimelig tidsforbruk, så dette bildet fra utløpet av kløfta får gjøre nytten. Om noen tok sjansen på å ake seg over på vindfallene, ville dette vært det første stedet elva kunne krysses tørrskodd etter Prekestolen. Etter dette var det omtrent halvveis til vei 154 en glatt trestamme over elva med tråkk på begge sider, farlig ved flom og vått vær.

• 03.11.2020 13:10 - av Odd Tore Saugerud,
• 11 treff

Der elvebredden på vestsiden er forholdsvis flat, er den ofte dekket av vindfall og toppbrekk. Her er det meget tidkrevende å ta seg frem. Tverrskrenter og stup som går helt ned i elva, gjør at man må snu og gå tilbake til et sted hvor det er mulig å krabbe opp av elvekløfta. Dessverre er skogbunnen høyere opp mange steder også dekket av vindfall og nærmest ugjennomtrengelige kratt av smågran.

• 03.11.2020 12:46 - av Odd Tore Saugerud,
• 16 treff

I det småkollete området vest for Rustadelva ligger Snekkerstua. Denne eiendommen ble i 1825 skilt ut fra Gjedsjø gård som Svenskestua, men skiftet i 1865 navn til Snekkerstua. Rydningene rundt plassen ble etter hvert tilplantet med skog som nylig ble hogstmoden, og hogd for et par år siden. Bygningen har hatt innlagt elektrisitet, men er nå forlatt og i forfall. Nordøst for denne stua ligger det flere bygninger i varierende grad av forfall. Stedet ligger utenfor naturvernområdet.

• 31.10.2020 16:06 - av Odd Tore Saugerud,
• 19 treff

Rustadelva kommer fra traktene øst for Høgesset og renner ned i Langen. Den renner for det meste i en trang dal med stup og store steinblokker, blant annet gjennom et område som er kjent som (vesle) Helvete. Vi hadde tenkt å følge den forbi Helvete og så opp på Kollerøysåsen, men stor vannføring, våte og glatte steiner og skrenter, og begynnende regn gjorde at vi trakk opp tidligere på vestsiden gjennom dette lille skaret. ifølge kartet var det ingen mangel på slike bratte områder videre nedover langs elva.

• 31.10.2020 14:35 - av Odd Tore Saugerud,
• 21 treff

Der terrenget rundt bekken flater ut i et myrområde, ble det på slutten av 1800-tallet bygget en tørrmurt natursteindemning for å demme opp et reservoar med driftsvann for saga. Det er ikke urimelig å anta at dette har skjedd samtidig med en modernisering av selve saga.

• 31.10.2020 13:11 - av Odd Tore Saugerud,
• 15 treff

Langs Sagstubekken og opp mot Dammyra går det en ganske fint oppmurt driftsvei. Som navnet antyder er den bratt, men gjør tjeneste fortsatt. Denne nedbørrike høsten hadde det vært kjørt traktor opp og ned, og toppdekket på mesteparten av veien var kjørt i stykker, så den var som et sammenhengende gjørmebad.

• 31.10.2020 12:26 - av Odd Tore Saugerud,
• 17 treff

Mye av Gaupesteinmarka er naturreservat, og i nabolaget er det også områder med såkalt eventyrskog. Der renner Dammyrbekken eller Sagstubekken ned i Gjedsjøvannet. Bekken har fått navn etter saga og demningen for den. Saga ble anlagt som bygdesag etter kongelig bevilling i 1791 eller 1793. Den var opprinnelig en oppgangssag med et vannhjul med stor diameter. Den var i drift til 1907. Den ble revet i 1920, og inventarlisten fra da nevner moderne utstyr som dobbel sagspindel og selvtrekk. Dette tyder på at saga ble modernisert i annen halvdel av 1800-tallet. Bildet viser de ganske imponerende bærepilarene som fortsatt står der. Atie står som målestokk på den gjemte pilar nr. 2 på høyre side.

• 31.10.2020 12:04 - av Odd Tore Saugerud,
• 23 treff

Vel tilbake til bilen var en ganske farvesvak halo synlig over mørke skyer over Nesoddlandet. Det var et forvarsel om det kommende nedbørfeltet, som heldigvis ble noe forsinket. Som silhuetter i strandkanten er til høyre en fisker og til venstre en badende som forsøker å komme seg på land igjen etter ettermiddagsbadet. Kanskje ble det årets siste badebilde på Skiforeningens bildesider?

• 09.10.2020 17:19 - av Odd Tore Saugerud,
• 8 treff

I øvre fall renner elva stri. På vestsiden går den gamle veien under stup med overheng, og mellom den og elva står støttene til rørledningen til kraftverket fra 1915 for det meste fortsatt oppreist.

• 09.10.2020 15:56 - av Odd Tore Saugerud,
• 7 treff

Ljans nedre mølle i øvre fall ble revet i 1914, og et elektrisitetsverk ble anlagt på samme sted. Det fikk vann gjennom en rørledning fra Nydammen. Fallhøyden var 15 meter, installert effekt 185 kW. Det ble nedlagt i 1962, og bygningen ble omgjort til bilverksted for familien Greger Strøm. Strøm var en stor fordentusiast og racerbilbygger, og Early Ford V8-klubben arrangerer hvert år et minneløp til bygningen. Vi snakket med yngste generasjon Greger Strøm, og han sa at nå blir også bilverkstedet nedlagt.

• 09.10.2020 15:32 - av Odd Tore Saugerud,
• 17 treff

Brua på veien til Ingierstrand er forholdsvis ny. Under den gikk elva stor, og på sidene av den er det spor etter fester til gamle rørledninger. Den på høyre side kom fra damhuset, som er synlig bak brua. Den regulerte vannmengden til Ljansbrukets første elektrisitetsverk fra 1908, se bilde nr. 35476.

• 09.10.2020 14:51 - av Odd Tore Saugerud,
• 7 treff

Oppgangssaga i nedre fall krever stor vannføring før den kan kjøres. Til nå har det vært for lite vann hver gang vi har planlagt tur på en kjøredag. Denne dagen var det nok vann, men ikke kjøredag. Vannrenna til vannhjulet gikk mer enn full, enda den skulle vært stengt. En av årsakene til dette, ligger i renna: Et av bordene til damluken har blitt tatt av strømmen og ligger diagonalt. Det var ikke det eneste. På bildet retter fiskerioppsynsmannen ryggen etter fuktig strev med å ordne opp, foreløpig uten suksess. Laksetrappa til høyre i bildet gikk også full av vann, men ikke laks.

• 09.10.2020 14:22 - av Odd Tore Saugerud,
• 7 treff

Fra Finstad i Ski krysset vi Søndre Tverrvei på en gangbro, men hva ser vi i skogen? Er det et gammelt innfallsportskilt av Skiforeningens type? Skiltet var taust, så vi har ikke fasiten. Turens mål var kjentmannsposten ved Salsteinen.

• 07.09.2020 15:42 - av Nina Didriksen,
• 16 treff

Brevikveien slynger seg gjennom kulturlandskapet på østsiden av Lyseren. I dag var det varmt og skyfritt, og det blinket vakkert i innsjøen.

• 29.05.2020 17:29 - av Morten Synstelien,
• 18 treff