Bildearkivet - slideshow

Det er tre uker siden løypa på langs av Langen ble preparert, leser vi i føremeldingen. I løypa mot Skeidarkollen og Ski er det derimot tre år siden vi kunne gå i preparerte spor.

• 09.03.2021 12:07 - av Nina Didriksen,
• 13 treff

Det var fine skøyteforhold på Langen tross noe nysnø denne andre tirsdagen i mars. Skiforholdene var noe begrenset. Her er vi i løypekrysset i retning Skeidarkollen/Ski.

• 09.03.2021 12:07 - av Nina Didriksen,
• 8 treff

Denne kvinnen brydde seg ikke om kuldegradene, og gikk ut i vannet i Hvervenbukta. Vi andre nøyde oss med å gå tur på land, og noen køet opp for en ta med-kaffe fra kafeen.

• 28.01.2021 13:25 - av Nina Didriksen,
• 14 treff

Det var en del folk som nøt solskinnet denne flotte januartorsdagen, alle kuldegradene til tross. I bakgrunnen skimtes en av danskebåtene, som har «koronatilhold» på fjorden. Se også bilde nr. 27771 som viser eika i høstdrakt.

• 28.01.2021 13:17 - av Nina Didriksen,
• 22 treff

Her er Slettåsens øverste punkt, men med mindre utsikt enn ved varden på 220 moh. (20 meter lavere). Det er fin furuskog og en del bart fjell i dette området. Kjentmannsposten i 1994 sto på en furu rett ved, mens det er noe uklart for fotografen hvor posten sto i 1978.

• 13.12.2020 12:51 - av Nina Didriksen,
• 23 treff

Dette er første gang vi har kommet over et sjakkbrett ute i skogen. På Slettåsen i Sørmarka er det bare å sette i gang. Bordet står ved varden på 220 moh., men hovedtoppen er på 240 moh., litt mer inni skogen. Slettåsen hadde kjentmannsposter i 1978 og 1994.

• 13.12.2020 12:29 - av Nina Didriksen,
• 27 treff

Dette flyfotoet fra 1954 viser bebyggelsen på Trøytve gård og jordene rundt den. Sammenlignet med i dag (2020) er bebyggelsen omtrent som nå, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. Også våningshuset er noe forandret. I 1954 dyrket de høy, og bildet er fra midt i høyonna med tradisjonelle hesjer. Nå var det ikke mulig å si hva de dyrker, men områdene nærmest bebyggelsen hadde preg av plener, og det kunne se ut som det nå var mer et feriested/weekendsted enn en gård. Det lange, åpne skuret nord for veien der det nå er en parkeringsmulighet, er saga som ble satt opp i 1920 med utstyret fra gamle Gjedsø sag. Fra Akershusbasen DigitaltMuseum, fotograf Rolf Ingelsrud. Bildet er litt behandlet i Photoshop.

• 17.11.2020 19:50 - av Odd Tore Saugerud,
• 40 treff

Dette bildet viser at Dammyrhytta sannsynligvis også var i bruk som seter en periode. Bildet er ikke datert, og det er heller ikke andre informasjoner tilgjengelig om det. Men ut fra det man kan ane om klesdrakten til kvinnene, er det fra rett før eller rett etter krigen. Kvaliteten på bildet peker også i den retning, kanskje helst mot før krigen. Fra Ski historielags kalender september 2008. Bildet er litt behandlet i Photoshop.

• 17.11.2020 19:00 - av Odd Tore Saugerud,
• 53 treff

Mange kjente navn på skiltstolpen ved Stunner, men med mange plussgrader må vi vente en stund på skiføret.

• 07.11.2020 14:20 - av Nina Didriksen,
• 34 treff

Det er 28 år siden det ble hengt ut en kjentmannspost på Stunneråsen. Etter det har det vært skautraverposter her i dette flotte området.

• 07.11.2020 13:58 - av Nina Didriksen,
• 18 treff

I 1928 ble det funnet ting som tydet på at dette har vært en steinalderboplass. Det er anslått at bosettingen var her for 11 000 år siden, og at det var øyer her i en slags skjærgård.

• 07.11.2020 13:45 - av Nina Didriksen,
• 11 treff

Han ble kalt Hønse-Fredrik og bodde her på 1800-tallet. Navnet fikk han kanskje fordi huset ble bygget opp av rester fra et gammelt hønsehus, eller fordi han hadde høner. Han ble også kalt Godte-Fredrik, fordi han solgte knekk til arbeiderne som bygde Østfoldbanen og på gårder i området. Ifølge teksten fra Ski historielag var han ikke alene om å bo her inne i skogen, det var både enslige og familier som valgte eller mer eller mindre ble tvunget til å bo slik.

• 07.11.2020 12:35 - av Nina Didriksen,
• 20 treff

Turen til Prekestolen og Rustadelva dagen før var en rekognoseringstur for å finne et hensiktsmessig veivalg til Prekestolen, og dessuten om det var mulig å gjennomføre en tur langs Rustadelva i tillegg. Veivalget ble fra Trøytve mot syd til snuplassen i enden av veien og deretter på spor etter skogsmaskin mot sydøst og til og over et stort hogstfelt, deretter i terrenget opp på et lite flatere parti, og derfra ned mellom stupene til Prekestolen. Igjen hørte vi folk ovenfor oss, men vi så ingen.

• 04.11.2020 11:41 - av Odd Tore Saugerud,
• 78 treff

Trøytve (eller Trøytvedt) gård ligger ved vei 154, og veien forbi den og Langbråtan kan være et egnet veivalg til Rustadelva og Prekestolen. Gården ble først registrert i 1791, men mer informasjon er ikke tilgjengelig på Internett. Gården ser meget velholdt ut. Flyfoto fra 1954 viser omtrent samme bebyggelse, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. På det som nå er en ganske gjørmete parkeringmulighet på nordsiden av vei 154 sto det da et langt byggverk.

• 03.11.2020 16:41 - av Odd Tore Saugerud,
• 46 treff

På østsiden av elva er det enklere å ta seg frem om man går litt inn fra elvekløfta. Her er det jorder og hogstfelt som går over i en gammel og fin mosekledd driftsvei. Denne går gjennom granskog med helt grønt moseteppe og hengestry, bare brutt av skrenter på kryss og tvers. Fra denne kan man med litt presisjonsorientering ta seg ut til kanten på elvekløfta rett overfor Prekestolen. Bildet er tatt fra stupkanten, som ligger omtrent i samme høyde som Prekestolen. Herfra kunne jeg høre folk i lia ovenfor Prekestolen, men de var for høyt oppe, og kom ikke nærmere den mens jeg så på utsikten.

• 03.11.2020 14:07 - av Odd Tore Saugerud,
• 25 treff

Lenger nede langs elva er det en ca. 200 meter lang trang kløft hvor det bare er plass til elva i bunnen. På østsiden er det et ca. 10 meter høyt nær sammenhengende stup, mens vestsiden her er noe slakere, men med mange vindfall. Det var derfor ikke enkelt å få tatt et bilde av kløfta med rimelig tidsforbruk, så dette bildet fra utløpet av kløfta får gjøre nytten. Om noen tok sjansen på å ake seg over på vindfallene, ville dette vært det første stedet elva kunne krysses tørrskodd etter Prekestolen. Etter dette var det omtrent halvveis til vei 154 en glatt trestamme over elva med tråkk på begge sider, farlig ved flom og vått vær.

• 03.11.2020 13:10 - av Odd Tore Saugerud,
• 30 treff

Rustadelva renner gjennom en kløft/forkastningssprekk i den nordvestre delen av Gaupesteinmarka naturreservat. Helt inntil elva på vestsiden ligger et nær 20 meter høyt stup, kjent lokalt som Prekestolen. Bildet viser utsikten fra denne mot stupet på motsatt side. I dyp skygge renner Rustadelva her ganske rolig. De hvite flekkene er ikke rester av snø, men skum som ligger igjen etter flommen i helgen.

• 03.11.2020 11:51 - av Odd Tore Saugerud,
• 49 treff

I det småkollete området vest for Rustadelva ligger Snekkerstua. Denne eiendommen ble i 1825 skilt ut fra Gjedsjø gård som Svenskestua, men skiftet i 1865 navn til Snekkerstua. Rydningene rundt plassen ble etter hvert tilplantet med skog som nylig ble hogstmoden, og hogd for et par år siden. Bygningen har hatt innlagt elektrisitet, men er nå forlatt og i forfall. Nordøst for denne stua ligger det flere bygninger i varierende grad av forfall. Stedet ligger utenfor naturvernområdet.

• 31.10.2020 16:06 - av Odd Tore Saugerud,
• 59 treff

Dette bildet er tatt fra toppen av Dammyrdemningen, og viser litt av området som var demt ned. Dammen kan ha vært ca. 450 meter lang, men ganske smal. Nå er området grøftet og bevokst med tett skog.

• 31.10.2020 13:24 - av Odd Tore Saugerud,
• 37 treff

Der terrenget rundt bekken flater ut i et myrområde, ble det på slutten av 1800-tallet bygget en tørrmurt natursteindemning for å demme opp et reservoar med driftsvann for saga. Det er ikke urimelig å anta at dette har skjedd samtidig med en modernisering av selve saga.

• 31.10.2020 13:11 - av Odd Tore Saugerud,
• 31 treff

Gaupesteinmarka er forholdsvis småkupert, men likevel med tallrike koller og daler med stup og kløfter på kryss og tvers. Ovenfor Gjedsjøsaga renner bekken gjennom en trang og bratt kløft med kampesteiner og ur på sidene. Her var det fall nok til å drive et vannhjul med stor diameter.

• 31.10.2020 12:13 - av Odd Tore Saugerud,
• 15 treff

Mye av Gaupesteinmarka er naturreservat, og i nabolaget er det også områder med såkalt eventyrskog. Der renner Dammyrbekken eller Sagstubekken ned i Gjedsjøvannet. Bekken har fått navn etter saga og demningen for den. Saga ble anlagt som bygdesag etter kongelig bevilling i 1791 eller 1793. Den var opprinnelig en oppgangssag med et vannhjul med stor diameter. Den var i drift til 1907. Den ble revet i 1920, og inventarlisten fra da nevner moderne utstyr som dobbel sagspindel og selvtrekk. Dette tyder på at saga ble modernisert i annen halvdel av 1800-tallet. Bildet viser de ganske imponerende bærepilarene som fortsatt står der. Atie står som målestokk på den gjemte pilar nr. 2 på høyre side.

• 31.10.2020 12:04 - av Odd Tore Saugerud,
• 54 treff

Den gamle veien langs Gjersjøelva ble anlagt før Alfred Nobels oppfinnelse dynamitt ble allment tilgjengelig. Jernbor ble drevet ned i berget for hånd, og borehullet ble deretter minert med svartkrutt. Atie peker her på spor etter et borehull.

• 09.10.2020 15:58 - av Odd Tore Saugerud,
• 23 treff

I øvre fall renner elva stri. På vestsiden går den gamle veien under stup med overheng, og mellom den og elva står støttene til rørledningen til kraftverket fra 1915 for det meste fortsatt oppreist.

• 09.10.2020 15:56 - av Odd Tore Saugerud,
• 18 treff