Vinterferie på Sandvikshytta

26. februar 1988: Endelig. Endelig ble det vinter. Endelig ble det Katnosa-tur. Endelig fikk vi til et «opplegg» som vi har snakket om så lenge: Reise til Jevnaker på kvelden, bli over hos Turid og Dag, så tidlig innover fra Tverrsjøen neste dag.

Et sånt opplegg gir trivsel ved å besøke familie vi sjelden ser, og den første dagen her inne blir mer hel.

Vel, etter 3 måneder med slaps og umulige forhold for skigåing i Oslogryta og den nære delen av Marka, er det som et eventyr å komme inn her. Innover fra Tverrsjøen i 10 cm støvlett nysnø, med en sløret sol og lett-lett stjernesnødryss. Innover mot Sinnera går et nykjørt scooterspor, mot Katnosa er det bare aningen av det gamle sporet, og kvistene med de røde løypebåndene som blafrer lett i en noe sur snø fra nord-øst. Som vi for det meste har i ryggen.

All regn og slaps hjemme har kommet som snø her inne. Snødybden nærmer seg 2 meter mange steder. Men det har nok vært mildvær også. Du kan trygt gå utenfor løypene, under 30-40 cm tør snø er det is eller skare.

Vi holder oss i sporet, nysnøen gjør det litt vrient. Førstemann må brøyte, den bak vakler på kulene. Men vi tar den tiden vi trenger, det er lurt av en annen grunn også, Anne-Marit «fighter» med en nyervervet hosteforkjølelse. Den reduserer formen selvsagt, og det er lurt å ikke mase og bli svett når en skal fram til en iskald hytte!

Så vi rusler jevnt og trutt i ensomhet, og forstyrres verken av folk eller dyr. Som vanlig gruer vi litt for utforkjøringa, men denne gangen er det intet å grue for, sporet er fint og nysnøen bremser sånn passe. Ikke engang den vanlige dumpa i bånn er der, nok snø og godt arbeid av løypebasen er vel forklaringen.

Akkurat i utforkjøringa blir vi forresten forstyrret. En med «farts-striper» suser forbi og lager rene snøføyka, uten så mye som et forsiktig ”løype” eller ”hei”. Vel nede på Katnosa møter vi en annen, uten fartsstriper. Han stopper, hilser og tar seg tid til en prat. Han har gått fra Bislingen over Gjerdingen, og hatt en fin tur. Det ustøe sporet irriterer, burde nok hatt gode gammeldagse løyepeski idag, sier han. Han gruer litt for nordasnoen på tilbaketuren, var ute på Mylla i går kveld og da beit det i kjakene. Vi ønsker hverandre god tur videre.

Over vannet distanserer jeg Anne-Marit med en 4-500 m, kanskje jeg kan klare å få fyr i ovnen før hun er framme. Det jeg rekker er å gå opp løype, få av meg skiene, låse opp, få av meg sekk, konstatere at det er strøm, og begynne å måke av trappa.

Det var folk her for 1 1/2 uke siden, og de måkte selvsagt. Men nå er det bare aning av det. Opp trappa er det måkt en «renne» på ca 1/2 m. Den tømmer jeg for nysnø, og hakker av litt is på de 3-4 trinnene som er synlige. Så bærer det inn, vi får på litt snø i vannvarmeren, lager oss en buljong. Samtidig fyrer vi opp, det går et par minutter før trekken er der, det er –6 inne og -8 ute, så hytta blir full av røyk. Men snart er alt normalt: Det spraker i ovnen, vi varmer hendene, munn og mage på buljongen, og beholder ellers anorakk, støvler og topplue på. Stående venter vi på at temperaturen skal komme opp mot de ønskede 15-20, og at stoler og puter skal følge etter slik at det går an å få satt seg nedpå.

Endelig! Vi er på Katnosa. Alt er som normalt.


Edit

Flere bilder

Relaterte nyheter eller steder

DatoTittel, navn

06 Jan 2019

Sandvikshytta

Markahistorier - eldre nyheter

04 Jun 2004

Nordmarksromjul

Av Thomas Skaug | Markahistorier

Det er romjula 1986 med fenomenalt vær. God gammeldags julestemning. Månen er på vei opp over Kyrkjeberget. Det er minus 29, når vi går fra Katnosa mot Finnstad. Ikke mye gli i sporet denne kvelden.

04 Jun 2004

Permisjon i 1987

Av Thomas Skaug | Markahistorier

Endelig perm. Hadde ikke tenkt på annet de siste ukene. Hjem til Nordmarka. Gutta sto klare med kanoene, og så bar det avgårde til Damtjern.

04 Jun 2004

Endelig ..

Av Thomas Skaug | Markahistorier

Nord for Branntjernshøgda ligger et sted. Høyden over havet er drøye 500 m, men det har ingen storslått utsikt. 3 veier møtes her, og uansett om du kommer fra Gjerdingen, Daltjuven eller Katnosa, er det alltid godt å nå dette punktet.