Drømmevinteren: I gjensnødde spor!

"Blir det snø i vinter, skal jeg ta meg en tur. Helt forferdelig kan det nemlig ikke ha vært. Jeg liker nå til og med å tråkke løype selv." Sist søndag, ni år etter denne artikkelen, tråkket jeg løyper over Slettåsen igjen i et godt, gammeldags vintereventyr! Har man vinterferie eller mulighet til å gå på ski hver dag, så er det en god idé å velge forskjellige utgangssteder hver dag. Det har ikke vært så gode skimuligheter overalt som det er nå, på mange år!

I "Over alle hauger" – Skiforeningens Markabok fra 1997 – mimret jeg om barndommens skiturer over Slettåsen i Sørmarka. Nå, ni år senere må det være så mye som 30 år siden jeg gikk på tur her . Det ble et fantastisk skitur i barndommens rike.

Vi legger i vei fra klubbhuset på Greverud, søsteren min og jeg. Først mål er Stallerudhytta, der vi som speidere stekte mang en vaffel, mens sikringene sprang i den tjærebredte tømmerhytta. Perfekte løyper, først i lysløypa i retning Fløysbånn langs Gryteåsen. Vi må over E6, og her har planleggerne gjort en god jobb for å ivareta naturfølelsen selv om trafikken dundrer i 90 km/t under oss. Her kjenner jeg meg ikke igjen, men så var det heller ingen motorvei på den tiden. Jeg kan godt huske at jeg skrev under på et opprop mot motorvei i Sørmarka! Vi går sydover et lite stykke mot Assurdalen og plutselig er det bare 0,5 km igjen til Stallerudhytta. Hm . . . det pleide å være lenger!

Bakkene opp til Speiderhytta er dessuten blitt slakere, flaggstangen mer slitt, men røyken fra pipa er like sur som den pleide å være. Søndager er det åpent for servering og vi må naturligvis unne oss en vaffel m/toddy til. Serveringen drives fortsatt av speidergruppene i Oppegård, og her inne er det ikke mye som har forandret seg. Det måtte være at trestigen fra den ene hemsen er erstattet av en aluminiumsstige! Mange minner vekkes til live og jamen treffer vi kjentfolk her også.

Solen titter frem, og det er akkurat passe kaldt 3-4 minusgrader der vi legger i vei mot Slettåsen. Over Vevelstadveien og opp veien mot Kloppa. Hestene har punktert den ene skiløypa, men på en vinterdag som denne er det plass til alle i Marka. Ned fra Slettåsen kommer et enslig skispor, her har det ikke vært en scooter på mange år, men skitt au, vi prøver, selv om utstyret er lita egnet: Smale ski og mikroskopiske trinser! Den selvtråkkede løypa lister seg inn mellom trærne, for det meste furutrær, og det er mye løssnø, faktisk så mye løssnø at det er Brems Kristiania som må til når løypa gjør en 90-graders sving på midten. Fart for man nemlig nedover låmene i disse trakter!

Vi kravler oss oppover, her er det ikke mye som minner om moderne skiteknikk, men kroppen fryder seg over at de fleste muskelgrupper får kjørt seg. På Gjeddetjern bryter solen igjennom og det er lyst og vennlig, og litt overvann. Mer klyving må til før vi endelig kan børste snøen av varden som markerer toppen. Et lite skilt sier 220 m, mens kartet sier 240 m. Med snø er det minst 241m! Flott utsyn og krokete furuer kledd i glitrende hvitt – det er flott her!

Nedover går det unna, og et par telemarkski kunne gjort seg. Her er det enda trangere ,og jeg husker at det var her trollene bodde med sine lange istappneser! - Ikke rart du hylte i den appelsinkassen her, smiler min søster. At mor, selv med gode skiferdigheter, må ha hatt mer enn nok med å bremse seg selv nedover synes åpenbart.

Når muligheten byr seg til å ta av til Sandbakken konstaterer vi begge at formen ikke er som den en gang var, og vi legger veien sørover igjen. Og de husene i horisonten mot vest, hvor ligger de? Ingen av oss vet, det var ingen hus der da vi gikk her sist!

Nedover den scooterkjørte løypa fra Myrer, mellom Taraldrudåsen og Langåsen, går det så det suser. Med solen i ansiktet hilser vi på de vi møter, og her er det bare smil. Vi merker godt at snømengdene har krevet høye skulder- og kneløft, så det passer bra at det er nypreparerte løyper med supergli i resten av veien. Fløysbånnjordene - her pleide det å være karusellrenn (hm… hvorfor var jeg aldri med på dem tro?) og lysløype som må være ypperlig til å trene i om kvelden!

Vi sender kong Vinter en takknemlig tanke: Endelig har han gjort det mulig å mimre i gjensnødde løyper!


Edit

Flere bilder

Relaterte nyheter eller steder

DatoTittel, navn

22 Okt 2019

Greverud

Markahistorier - eldre nyheter

23 Sep 2005

En liten severdighet i Østmarka

Av Kjell Staxrud | Markahistorier

Svartoren i Østmarka er et populært padlevann. Ca. 2 km langt og ganske smalt. Lett å finne, da demningen kan sees fra veien (broen) omtrent midtveis mellom Fjell i Ski kommune og Bysetermosen parkering i Enebakk. På 70-tallet bygget orienteringsløpere fra STK to broen over vannet, da det er interessant terreng på begge sider. I 1990 var begge broene råtnet ned, og da det var kommet strengere krav til broer, bygget Foreningen ØX i stedet en trekkfåte. Den er makert på kartet som severdighet(!).

09 Okt 2004

Gamle bilder fra Oslomarka i Byarkivet

Av Steinar Kjærnsrød | Markahistorier

Flyfotodatabasen til Byarkivet inneholder mange bilder fra byen og Marka fra årene 1935 til 1975. Her er det virkelig mange morsomme s/h bilder å se på. Skriv inn navn fra Marka som søkeord, evt bare "Marka", "Nordarmarka" el.

17 Jun 2004

Katnos-sommer

Av Olle Cederbrand | Markahistorier

22. juli 1988: Sammenfallende «tilfeldigheter» har ført meg på «alenetur» til Katnosa igjen. Det har lenge vært tanken å få noen dager her inne i sommer, enten alene, sammen med Anne-Marit, eller Trine, Leif og Thomas Skaug som har fått leie Flåtastø ved Spålselva - rett over.