En romjulstur på isen 1995

Dårlig skiføre i romjulen er ikke noe nytt fenomen. Slik har det vært tidligere også. For eksempel i 1995, da det etter mine noteringer var dårlig med snø helt til starten av februar. Her er en beretning om inntrykkene fra en tur på isen på Bogstadvannet og Sørkedalselva tredje juledag 1995. Tekst og bilder er fra den gang. Det er føyet til et kort kapittel med utsikter for romjulen 2013, med nye bilder som viser noen av forandringene som har skjedd i løpet av 18 år. Om mildvær og regn skulle finne på å slå om til kulde, kunne kanskje denne historien inspirere til en tur på isen om skiføret fortsatt lar vente på seg.

Romjulen 1995

Desember 1995 var preget av sprengkulde og nærmest barfrost. Umulig å gå på ski i Marka, i alle fall i bynære strøk. En trist realitet rundt juletider og videre utover til starten av februar.

Likevel var det liten grunn til å sitte hjemme og sture. Slike forhold gir enestående muligheter til fotturer på elver og vann. Badeplassen på Bogstad er et velegnet utgangspunkt. Ingen problemer med parkering i kulda. Ingen arbeidsoppdragsøkende på norgesferie som opptar P-plassen. Denne romjulsdagen krydde det heller ikke av folk på isen. Mest barnefamilier med pappa som lokomotiv.

Skiltet med «Badeplass» har ikke tatt juleferie. Til ære for skiltet var det fortsatt litt åpent vann omgitt av frostrøyk. Ingen badegjester, men en milsluker på ski med Birken i blikket, der han haster av gårde rundt vannet langs strandkanten for å få sin dose med mengdetrening.

Ute på isen dominerer Fossum Brug utsikten mot syd. Selv midt på dagen nå midtvinters klarer ikke solen å stige klar av dampskyene fra bruget, som kaster lange og dramatiske skygger over isflaten. Opp av isen stikker en rad med tømmerdopper. Et minne fra en ikke altfor fjern fortid da vassdragene fortsatt var viktige for tømmerdriften i Marka.

Mot nord ruver Bogstad gård. I nordenden av vannet bader Bjørnsgårds gamle bebyggelse i sol, og frister folk til en rast i det fri, selv med dagens mange kuldegrader.

På vestsiden av vannet råder kulden. Der, i skyggen av Lathusåsen, ligger Kråka og Kråkebråtan og hutrer under et tykt teppe av rim. Sørkedalselva har i årenes løp forlenget sitt eget utløp langt ut i Bogstadvannet. Her klarer solen fortsatt å trenge ned til elva gjennom sivet og kanten av løvskog. Dampen fra Fossum er det siste vi ser av sivilisasjonen rundt Bogstadvannet. Elva fortsetter i meandre. Vi er på Overfloden, i professor Drøvels rike. Fuktig luft og streng kulde har dekket alt med tykt lag av rim. Elva kjøyver og blir til ruglete is. Skisporene blir enda færre. Vi passerer Drøvel'n og Slatters' kne, deretter Sørkedalsveien på bro over oss.

Kantvegetasjonen blir tettere. Solen viser seg bare som blink mellom trærne. Elva kjøyver stadig mer. Overvannet bygger demninger for seg selv, renner i alle retninger og gjør ferden mer spennende. Ved kanten av hull i isen vokser det blader av rim, nærmest en slags glitrende og gjennomskinnelige sommerfuglvinger.

Ved Bakk står en merkelig samling av tykke stokker i elva. Er det spor etter en tidligere storflom, eller er det menneskeverk? Her treffer vi også de første menneskene på elva: To skiløpere i godt gammeldags utstyr, gjennomsnittsalder minst 70 år. Ikke milslukere.

Ved Solberg har elva riktig retning i forhold til solen der den nå balanserer lavt på åskammen, og gir de siste solstreif på elveisen. Her treffer vi også en skøyteløper med kurs for Sørkedalen skole. Dagens tredje og siste menneske på elva i løpet av turen. Selv om det fortsatt er sol i åssiden mot Ringeriksflaka, er den nå bak åskammen for oss. Kulda kommer fort på. Ved Pinsle er det på tide å snu. Vi kommer tilbake til Bogstadvannet akkurat idet de siste solstrålene treffer toppen av dampsøylen fra bruget. Lysløypa rundt Lathusåsen er tent. Folket haster tilbake til bilene sine. Etter mer enn tre timer på ski og utallige runder på Bogstadvannet har også milslukeren har fått sin dose, rister rimet av seg og drar til sitt.

Moral: Selv med barfrost og sprengkulde byr naturen på turmuligheter. Det gjelder bare å frigjøre seg fra tanken på hva en helst hadde tenkt seg å gjøre, og i stedet utnytte de alternativene forholdene skaper.

Julen 2013

I tiden før julen 2013 har nysnø og kulde blitt avløst av mildvær med regn, så kulde igjen, og deretter mildvær igjen og enda mer regn. Kakelinna startet tidlig, varte lenge og varer fortsatt. Ifølge de siste værmeldingene, vil den vare gjennom hele romjulen.

Siden julen 1995 har mye forandret seg i området. Skiltet med «Badeplass» er fjernet, men solide benker har kommet på badestranda. Mange av doppene i Bogstadvannet ser ut til å være fjernet, og Bogstad Brug er lagt ned. Ingen dampsøyle som lager skygger på isen lenger. Sørkedalselvas utløp i vannet har forandret seg, og isen er ikke trygg i dette området der det ikke er merket. Selv om det er merket med stikker på selve Bogstadvannet, er isen speilblank etter overvann, og vi har ikke sett noen på den i det siste. Men hovedbygningen på Bogstad gård ruver fortsatt i de siste gylne solstrålene, og rundt Kråka er det rim, selv om det er mildvær ellers. Elva går for det meste åpen, så turen oppover må gå langs elva i stedet for på elva.

Det ser ikke så lovende ut for turer i området med det første. Men med kuldegrader noen døgn og litt fuktig snø som fester på isen, kan selve vannet bli trygt og brukbart. Det går i alle fall an å håpe.

God jul!


Edit

Flere bilder

Relaterte nyheter eller steder

DatoTittel, navn

21 Okt 2019

Bogstadvannet

Markahistorier - eldre nyheter

13 Sep 2013

Avstikkere langs veien mellom Søndre Heggelivann og Flåtadammen

Av Odd Tore Saugerud | Markahistorier

Skogsbilveien mellom demningen i Søndre Heggelivann og Flåtadammen i Storflåtan er en populær og mye brukt sykkelrute. Men den går også i samme område som to av de viktigste fløtningsrutene som var i Marka, og deler av fløtningsanleggene er fortsatt synlige. For de som ikke bare sykler for treningens skyld, er det muligheter til flere avstikkere til det som nå er minner om den tiden da skogen i Marka var en viktig ressurs og en stor arbeidsplass. Veien går også forbi flere gamle setre.

06 Sep 2013

Otertjernsrenna - det største tømmerrenneanlegget i Marka

Av Odd Tore Saugerud | Markahistorier

Otertjernsrenna fra Søndre Heggelivann over Otertjernene og til Sloradammen blir regnet som det største tømmerrenneanlegget som har blitt bygget i Marka. Det ble bygget i 1924 og besto av to deler: fra Søndre Heggelivann til Otertjernene med en lengde på 2,6 km og et fall på 26 meter, og fra Otertjernene til Sloradammen med en lengde på 2,4 km og et fall på 250 meter. Renna var i sin helhet bygget i tre, og var i drift i tiden 1924 til 1934.

21 Jun 2013

Med sykkel over Krokskogen i 1960 på skogsbilvei, anleggsvei og i tømmerrenne

Av Odd Tore Saugerud | Markahistorier

Så sent som i 1959 var det ikke sammenhengende kjørevei over Krokskogen fra Ringerike til Sørkedalen. Men på slutten av 1950-tallet var det stor aktivitet, med blant annet bygging av ny skogsbilvei rundt Storflåtan, og da løsnet det. Dette er historien om en sykkeltur på nesten ferdige veier i 1960, en tur som ble mer interessant og spennende enn planlagt.