Steinsøylene Gygra og Pipestein, og spor etter gammel kultur

Blåstien fra Kleivstua til Gyrihaugen går langs Krokskogstupet, men mesteparten av veien et stykke innenfor selve stupkanten. Dette er den delen av Krokskogen hvor sagnene om trollkvinnen Gygra og Olav den Hellige, St. Olaf i gamle kilder, står sterkest og er mest tallrike. Her er også sporene etter dem synlige den dag i dag.

Stien er pen og interessant i seg selv, men denne gangen er det avstikkerne til utsikter og spennende steinformasjoner som er temaet. Ikke lange distanser med korte kilometertider, for her kreves krabbing i bratt fjell og ur, og god tid til å se seg om både underveis og ved målet for avstikkerne.

Underveis kommer du også forbi spor av gammel kultur: Retthellseter (lokalt Retthella eller Retla) var den siste setra i bruk på Krokskogen. Retthelltjern var tidligere demt opp som driftsvann til Sundvolden Møllebrug. Navnet Bronsealdergravrøysa sier alt om denne. Ingen grunn til å ta alt på én dag, del det opp og nyt opplevelsen!

Denne gangen stopper vi der blåstien krysser den gamle Skardveien litt vest for Skardtjern. Videre nordover mangler det heller ikke på severdigheter og muligheter for avstikkere, men det må bli en annen artikkel.

Start fra Kleivstua eller Kronprinsens utsikt

Fra Kleivstua starter blåstien nordover til Retthellseter og videre mot Gyrihaugen. Kleivstua er et gammelt tradisjonsrikt overnattingssted og serveringssted på toppen av den berømte og beryktede Krokkleiva. I dag modernisert og utbygd til et kurs- og konferansested. Her var øvre vendestasjon for den nedlagte stolheisen fra Sundvollen. Utsikt over Ringerike og fjellene bak fra Dronningens utsikt.

Kronprinsens utsikt er kanskje et mer anbefalelsesverdig utgangspunkt for turen nordover, selv om blåstien ikke går direkte forbi her. Men her er parkeringsplass og flott utsikt over Ringerike både morgen og kveld. På dagtid er det ofte hektisk aktivitet med paraglidere som tar av fra grasbakken nedenfor Dronningveien. Om turen tilbake skulle trekke ut i tid er det også greit at den siste delen av den da går på vei, og at du kan glede deg over et annerledes utsyn over Ringerike med tusener av tente lys.

Nordkleiva

Fra Kronprinsens utsikt følger du Fjellseterveien ca. 800 meter før blåstien/pilegrimsleden tar av til venstre til stikrysset ved Nordkleiva. Nordkleiva er spesielt kjent fra trefningene 16. april 1716 mellom invasjonshæren til svenskekongen Karl XII og den norske forsvarsstyrken av soldater og bønder. Her ble svenskenes hærtog stanset. I stikrysset tar det av bratt blåsti ned til Dronningveien og videre til Sundvollen.

Retthelltjern

Etter et kort stykke på sti følger et kort stykke på vei, og deretter blåsti mot Retthellseter. Først krysser du bekken fra Retthelltjern. Ca. 50 meter etter dette tar det av en noe utydelig sti til høyre mot Retthelltjern, et ganske vakkert skogstjern omgitt av flere hytter, verdt en avstikker. Stien fører frem til utløpet av bekken med noe som ser ut som en fint oppbygget steinbro. Men dette er restene av demningen fra tidlig på 1850-tallet som demte opp tjernet for å gi driftsvann til Sundvolden Møllebrug.

Gygra

Avstikkeren til steinsøylen Gygra er nok den mest tidkrevende langs den delen av Krokskogstupet som denne artikkelen dekker, men også den mest sagnomsuste og spennende. Det er flere «veier» dit ovenfra, og også nedenfra fra Dronningveien, men felles for alle er at de er bratte og passer best for de som ikke har noe imot å bruke armer og ben samtidig, og liker å ha det litt luftig. En mulighet er å ta stien til venstre fra et umerket stikryss på blåstien ca. 380 meter etter at den krysset bekken fra Retthelltjern. Stien går mot den nordligste av de fire hyttene som er merket nær Krokskogstupet nordvest for Retthelltjern. Følg stien til et stort hogstfelt som strekker seg mot nord over høyde 480 moh. på turkartet, og ta deretter ned igjen til en liten tverrdal i terrenget. Der starter nedstigningen som er beskrevet i teksten til Markadatabase-stedet Gygra. Det er sporadisk merking med mørkegrønn maling fra stikrysset til starten på nedstigningen og videre nedover. Sikringstau kan være praktisk.

Sagnet om trollkvinnen Gygra og steinsøylen Gygra har vært kjent i århundrer, men noen detaljert skriftlig beskrivelse av hvor hun sto, manglet lenge. Likevel var det noen som visste det, noe som gamle bilder som det til venstre bekrefter. Også i dag gjemmer hun seg godt, men finner du først Vaktgygra nederst i den bratte nedstigningen, finner du også selve Gygra i nordenden av en rygg ca. 50 meter mot nordvest. I området er det også andre rygger med gygre, så det er lurt å ta seg god tid der nede. Fin utsikt er det også.

Retthellseter

Fra Gygra bør du følge samme vei tilbake til høyde 480 moh. og blåstien, og deretter denne videre til Retthellseter. Der stien krysser et bekkesig langs vestsiden av vollen på Retthellseter, er det enda et spor etter Ringeriks-sagnene om St. Olaf, nemlig St. Olavs kilde eller brønn ca. 15 meter lenger mot nord. Som bildene fra 1920 og 1935 viser, var det mange flere hus på vollen da enn nå. Mange hus er revet eller falt sammen siden da, mens det felles størhuset som nå står på vollen, ble først bygget i 1936. Det ble setret her til 1972.

Lårviktjern

Videre går blåstien gjennom skog, over hogstfelt og gjennom mer skog til den krysser bekken fra Lårviktjern. Tjernet ser du bare glimt av fra stien. Et pent skogsvann, men med mye myr og kratt langs breddene.

Pipesteinen

Den som følger kanten av Krokskogstupet kommer før eller senere til Pipeskaret der Pipesteinen, eller heller Pipesteinene står. Terrenget og skogbunnen langs stupkanten er ikke lett fremkommelig, og det er derfor lurt å følge restene av tråkket til utsikten over Pipeskaret, hvor det var Kjentmannspost i perioden 1998-2000. Tråkket tar av fra blåstien fra omtrent 100 meter etter der stien og skiløypa skiller lag, og er sporadisk merket med mørkegrønn maling. Fra stupkanten får du også oversikt over de andre Pipesteinene, eller i alle fall over et par av dem.

Det å komme på nærmere hold er krevende, men ikke umulig. Du må gå i terrenget på «landsiden» av stupkanten forbi østenden av skaret. Etter hvert går stupet ned mot bunnen av skaret over til en meget bratt skråning, og der kan du krabbe ned, helst med sikringstau. Vel nede er det mosegrodd, storsteinet ur med løse steiner og skjulte hull. Selve Pipesteinen kan oppleves på nærmere hold og fra en annen synsvinkel, og her ned blir også en av de andre pipesteinene godt synlig. Vær ytterst varsom, det er lite sannsynlig at det er mobildekning der. Starten på nedstigningen er merket med mørkegrønn maling.

Bronsealdergravrøysa ved Krokskogstupet

Fra Pipesteinen er det enklest å følge samme tråkk som du kom tilbake til blåstien. Et mye mer krevende alternativ er å følge stupranden videre mot nord helt til skaret der hvor bekken fra myrene vest for Fiskebekkhøgda renner, og så gå mot sydøst til du treffer blåstien. Kryss bekken, og følg blåstien opp bakken til den kommer til en liten myr mot vest. Gå syd for denne, så opp på den lange kollen mot nordvest, og følg denne og fortsettelsen av den videre mot nordvest. På ryggen er det et svakt tråkk som går i riktig retning. Du må passere en mindre kløft underveis, men hold mot venstre så går det bra. I kløfta kommer det sti som går rett til røysa. Gravrøysa ligger på en liten kolle helt ut mot der stupet fra nord bøyer av mot vest i skaret der bekken renner. Kjentmannspost 1990-92 og 2010-12. Samtaler med postjegere viste at her var det mange som bommet, særlig de som tok posten fra nord, så det gjelder å følge godt med. Gravrøysa er ikke lett synlig fra «landsiden».

I bronsealderen ble høvdingen gravlagt slik at han både skulle kunne se langt og bli sett fra lang avstand. Derfor er utsikten fra gravrøysa er en konge verdig, så denne turen bør tas en dag det er sol og klar luft. Under slike forhold er også Gaustatoppen godt synlig, ellers er blådis et problem. Men også under mindre gode lysforhold kan det være interessante utsikter.

Skardtjern/Skardveien

For den som kommer fra syd er det gjerne greit å snu nå og gå blåstien tilbake igjen, men for fullstendighetens skyld fortsetter beskrivelsen til Skardveien. Tilbake til blåstien har du flere alternativer. Skal du tilbake mot syd er et alternativ å gå ned til Søndre Muggerudmyr og følge sydvestkanten til blåstien. Skal du videre mot nord er det nok enklest over eller mellom Muggerudmyrene, og mer utfordrende å gå på og langs småkollene mellom Krokskogstupet og Nordre Muggerudmyr. Der går det sti/tråkk ganske nær kanten av Krokskogstupet med utsikter over Ringerike. Ta av mot blåstien før du kommer til parallelldalen før Rennedalen. Begge disse dalene har dalsider med stup og skrenter og mye stein i dalbunnen. Blåstien går ikke ned til veien ved Skardtjern slik den er tegnet inn på sommerutgaven av turkartet, men på Ringerikssiden av «vannskillet».

God tur, og vær forsiktig!


Edit

Flere bilder

Relaterte nyheter eller steder

DatoTittel, navn

12 Jul 2015

Gygra

Ut på tur - eldre nyheter

26 Jun 2015

Finn din sykkelrute

Av Redaksjonen | Ut på tur

Hvor vil du sykle i sommer? Markadatabasen hjelper deg med gode tips! Se bilder, beskrivelser og kart med høydeprofil – og kanskje du får lyst prøve noe nytt? Utvalget består av 1000 sykkelruter og forslag til sykkelturer. Strekninger på til sammen 4372 kilometer er beskrevet. Du rekker neppe å sykle alt dette i sommer, men noe av det kanskje?

03 Jun 2015

Bobsleighbanen i OL i Oslo 1952

Av Odd Tore Saugerud | Ut på tur

Mange har hevdet eller tror at det var Korketrekkeren som var bobsleighbanen i OL i 1952. Det er ikke riktig, den var og er en akebakke for kjelker. Bobsleighbanen var temaet for årets vårtreff for Skogkarer og Skogsjenter. Talmann Hans Koren orienterte om banen og ledet vandringen langs denne.

16 Mai 2015

Flere skidager - mer preparering

Av Redaksjonen | Ut på tur

Det ble preparert 10 000 flere kilometer med løyper denne skisesongen enn i forrige sesong. Skisesongen varte fra november til mai. Selv om det har vært lange perioder med mildvær i lavlandet, har forholdene vært fine i høyereliggende og nordlige strøk. Skiforeningen har loggført 97 skidager i Nordmarka, mot 81 i fjor.