Til demningene ved Sundvolden Møllebrug

Krokskogen er kjent som eventyrskogen i Marka. Her holdt huldra til, og i Gyrihaugen bodde trollkjerringa Gygra. På plasser i skogen bodde finner som kunne trolle, og mange steder spøkte det. På denne rundturen kommer du innom steder fra eventyrene, og du opplever typisk Krokskognatur og fine utsikter. Hovedvekten vil likevel være på historie og kulturminner fra 1800-tallet i forbindelse med mølledriften på Sundvollen.

Hole har alltid vært ei utpreget kornbygd, så her var det mye skulle kvernes. Men flatbygd betyr lite vannkraft i forhold til dyrket areal, så det gjaldt å ta godt vare på det vannet som fantes.

Fra Krokskogen og ned til Steinsfjorden er fallhøyden stor, men det hjalp lite så lenge vannet skulle drive kvernkaller og vannhjul. Da er det tilgjengelig vannvolum og jevn vannføring som teller, og mesteparten av vannet fra Krokskogen renner mot øst.

Fire vann og ei myr - fem demninger

Rett øst for Sundvollen kommer to bekker fra forholdsvis store nedslagsfelt sammen. Den største av disse, Kleivbekken, hadde større og jevnere vannføring enn noen annen bekk i Hole. Her har det vært kvern og tidvis også sag så lenge folk kunne minnes.

Tidlig på 1850-tallet ble det besluttet å øke kapasiteten på vannreservoarene ved å demme opp vannene som bekkene kom fra. For selve Kleivbekken gjaldt dette Nordsetertjern og Kleivmyra nordvest for denne, og Åbortjern ved Åboråsen. I tillegg ble Bønnerudtjern og Retthelltjern, som ga vann til bekken nord for Nordkleiva, demt opp.

Orienteringskartet viser dette området med vannreservoarene og demningene inntegnet. Bokstaven i parantes i overskriftene viser til hvor demningen er på kartet.

Sundvolden Møllebrug

For å utnytte vannkraften bedre ble det i 1853 bygget ei ny mølle ca. 100 meter ovenfor brua til den gamle Osloveien gjennom Sundvollen. Sundvoll-mølla ble den største og beste mølla i Østre Hole, med et møllehus i to etasjer og med en grunnflate på ca. 10 x 8 meter. På nordsiden var det et innkledt rom med et vannhjul med en diameter på over to meter. Akselen fra dette gikk inn i 1. etasje til en omveksling til vertikal aksel ved hjelp av vinkeldrev med tretenner. Drevet på mølleakselen hadde med en diameter på nær 8 meter.

Det var i alt fire kverner i møllehuset, to råmalingskverner, en siktekvern og en som ble brukt til grynmaling. Mølla var i bruk til rundt år 1900, og ble revet i 1909. På deler av grunnmuren ble huset i Dronningveien 7 bygget i 1951. Nå er det bare møllesteiner og betongveggene i avløpet fra mølla som er igjen.

Start fra Kleivstua 379 moh. eller Kronprinsens utsikt 395 moh.

Rundturen til demningene i vannreservoarene til Sundvolden Møllebrug kan starte fra Kleivstua eller Kronprinsens utsikt. Turen derfra til Retthelltjern er beskrevet i Markanyttartikkelen Steinsøyler og spor etter gammel kultur. Avstikkeren innom Nordkleiva 420 moh. (N) er verdt å ta med seg.

Demningen ved Retthelltjern 437 moh. (A)

Ved utløpet av bekken ligger noe som ved første øyekast ser ut som en fint oppbygget steinbro. Men dette er ikke en bro, men restene av steindemningen som demte opp tjernet for å gi driftsvann til Sundvoll-mølla.

Alle vannene hadde ved utløpet en steindemning med tappekanal i bunnen, men ikke definerte overløp. Ikke på noen av demningene er det spor etter en manøvrerbar damluke for regulering av utslippet av vann. Nå står tappekanalen i bunnen av demningen helt åpen, og vannstanden i tjernet er på sitt minimum. Dette er den eneste av demningene som fortsatt ligger inntil det vannet den demte opp.

Demningene ved Bønnerudtjern 445 moh. (B)

Til Bønnerudtjern kan du fortsette mot nord og runde nordenden av Retthelltjern på blåsti, for så å følge Fjellseterveien mot syd langs østsiden av vannet til den krysser bekken fra Bønnerudtjern. Alternativet er å følge umerket sti på vestsiden av vannet til Fjellseterveien, og så langs denne til bekken. Denne stien går forbi en gammel tømmerhytte med uthus/stall.

Videre mot syd går det rødmerket skiløype på traktorvei langs bekken fra Bønnerudtjern. Stien går til den midterste av demningene, som nå ligger i et hogstfelt. Vest for denne ligger enda en liten demning. Ingen av disse har tappekanaler, dvs. er de rene atthaldsdemninger. Fra midtre demning følger du tråkk mot øst til bekken, og følger denne oppover til den tredje demningen. Den har tappekanal i bunnen, og var derfor den som ble brukt til å slippe på vannet. I dag er det nærmere 150 meter fra vannet til denne demningen.

Bønnerudtjern er også et ganske idyllisk skogsvann, men i dette området var det skummelt å være etter at det hadde blitt mørkt. Det spøkte nemlig på Bønnerudsetra vest for vannet.

Fra tappedemningen ved Bønnerudtjern er det tråkk/sti videre mot syd på østsiden av bekken mot en hytte øst for nordenden av vannet. Derfra går det bro over nordenden av vannet og sti videre langs vestsiden av vannet til tømmerveien fra Torgesetra. Følg så denne mot sydvest mot Bergenske Kongevei.

Svarttjern 425 moh. (C)

Svarttjern nord for Nordsetertjern ligger vanskelig tilgjengelig til i terrenget, med stup langs sidene og bløt krattmyr i begge ender. Men det er tilgjengelig over et hogstfelt syd for hytta Åsebu på vestsiden av tømmerveien. Bekken fra vannet renner ned i Nordsetertjern. Det var derfor også et av reservoarene til Sundvoll-mølla, men skriftlige kilder sier at det ikke var noen demning der. En grundig inspeksjon fra utløpet og videre ned til lysløypa viste heller ikke spor etter noen demning.

Demningen ved Nordsetertjern 391 moh. (D)

I krysset mellom tømmerveien og bilveien fra Kleivstugår du et lite stykke mot øst på den delvis grasbevokste Kongeveien, og tar så av på sti/lysløype mot syd til sydvestenden av Nordsetertjern. Her er det klopp over innløpsbekken, men også bløt myr slik at det kan bli en runde mot syd før du kommer på Sørseterveien. Følg så denne mot mot nordøst retning Kleivstua forbi vannet og videre forbi et ca. 70 meter langt stup mot veien.

Rett ved enden av stupet ligger demningen, ca. 150 meter fra enden av vannet. Den er overgrodd og vanskelig å se, og ble dessuten nokså ødelagt av Sørseterveien. Men byggemåte og dimensjoner er som for de andre demningene, tørrmurt i stein med tappekanal i bunnen.

Demningen ved Kleivmyra 382 moh. (E)

Den neste demningen har vært et lite mysterium. Mange kilder nevner bare fire oppdemte vann med demninger, og setter likhetstegn mellom Bønnerudtjern og Kleivtjern. På gamle kart kalles da også Bønnerudtjern for Kleivtjern. Men i Hole Bygdebok bd. V nevnes fire vann og Kleivmyra, som da må være den ikke navnsatte myra mellom Nordsetertjern og Kleivstua.

På orienteringskartet er det et symbol for ruin i utløpet av myra, og ved nærmere ettersyn viste dette seg å være en demning av samme slag som de andre tappedemningene. Så da var myra demt opp til et ekstra vannmagasin for Kleivbekken i den tiden mølla var i drift.

Veien dit er ganske kort og enkel: Ta en av stiene opp til lysløypa vest for Sørseterveien, og følg denne så forbi myra og til det kommer en liten kolle nordøst for veien. Gå over denne, og du ser ned på bekken og demningen. Rundt demningen er det ganske uryddig med vindfall og vegetasjon. Langs veien ved den lille kollen er det frodig med mange forskjellig blomster, mange av dem er høye og iøyenfallende.

Demningen ved Åbortjern 507 moh. (F)

Den siste demningen ved Åbortjern ligger for seg selv og høyere enn de andre demningene. Fra Kleivmyra er det 125 meter stigning, mesteparten på opparbeidet traktorvei. Gå først lysløypa mot Kleivstua til der den krysser bekken, følg derfra vestsiden av bekken til du kommer på stien til Kongens utsikt, og gå denne oppover til stikrysset der den krysser bekken fra Åbortjern. Ta der til venstre over en sidebekk, og følg traktorveien videre til den går ned i en liten dal og krysser bekken fra Åbortjern. Gå så ca. 150 meter oppover på vestsiden av bekken, og du ser demningen, som er godt bevart. Siden dette er et ganske nytt hogstfelt er det fin utsikt herfra.

Alternativt kan du følge blåmerket sti mot Kongens utsikt, og så ta blåstien mot Finneflakseter i stikrysset før utsikten. Stien går slik at sydenden av vannet er synlig fra den, og da ligger demningen i den lille dalen vest for stien.

Åbortjern er også et pent skogsvann, så det kan lønne seg å gå over demningen og fortsette på stien øst for bekken og vannet. Stien går til ei hytte, men det er pene plasser langs vannet også syd for denne.

Kongens utsikt 484 moh. (K)

Til Kleivstua kan du gå samme vei tilbake som du gikk opp, eller få en kongelig utsikt over Ringerike ved å gå innom Kongens utsikt. Hvis du velger det siste går du et lite stykke mot vest til en ny blåsti, og går nordover på denne til stikrysset med merket blåsti til Kongens utsikt . Bildene derfra får tale for seg selv. Solnedgangen kan være ekstra vakker, men da blir det ganske skumt på turen videre tilbake på blåmerket sti gjennom skogen.

Liten betongdemning ved Kleivstua 397 moh. (G)

Ved stikrysset der traktorveien mot Åbortjern tar av er det en liten og anonym betongdemning i bekken fra Åbortjern. En fangdemning uten oppdemt reservoar, med tydelig overløp, som nå er utvidet og ødelagt, og med avløp i bunnen. Muligens et tidligere drikkevannsinntak for Kleivstua. Åbortjernbekken renner inn i Kleivbekken nedenfor demningene ved Nordsetertjern og ved Kleivmyra.

Om rundturen, en historie og et forlengelsesalternativ

Turens lengde er 8,9 kilometer for det korteste alternativet, med en samlet stigning på ca. 250 meter. Inklusive avstikkeren til Kongens utsikt blir lengden 10,0 kilometer.

Petter Hansen Grantopp var sønn til mølleren på Sundvoll-mølla. Han fortalte at han som smågutt hjalp faren med å åpne demningene «Det tok en time på turen for å sleppe på vannet,» skal han ha sagt. Dette gir en kilometertid på 6 minutter og 45 sekunder om han bare hadde løpt uten å åpne demningene, noe som vel hadde vært en respektabel tid for en god orienteringsløper av i dag i dette terrenget og med datidens stinett. Men på den tiden var det vel ikke så vanlig at barn hadde klokker.

Uansett, det går an å øke turens lenge med ca. 3 kilometer og antall høydemetre med ca. 280 meter ved å starte fra P-plassen der Krokkleiva starter på Sundvolden og gå Nordkleiva opp og Krokkleiva ned igjen. Det gir enda flere flotte utsikter og opplevelser, men da blir det lite tid til å se nærmere på den gamle kulturen som demningene representerer. Og akkurat det var jo en hovedsak med dette turforslaget.

God tur, og ta deg god tid underveis!


Edit

Flere bilder

Relaterte nyheter eller steder

Ut på tur - eldre nyheter

26 Jul 2015

Sommertur på Abborvannsveien

Av Redaksjonen | Ut på tur

Abborvannsveien i Bærumsmarka er veldig populær for skiløpere vinterstid, men også om sommeren er det fint å ferdes på den. Spesielt i slutten av juli og begynnelsen av august kan den ta deg til flotte sommeropplevelser.

22 Jul 2015

Steinsøylene Gygra og Pipestein, og spor etter gammel kultur

Av Odd Tore Saugerud | Ut på tur

Blåstien fra Kleivstua til Gyrihaugen går langs Krokskogstupet, men mesteparten av veien et stykke innenfor selve stupkanten. Dette er den delen av Krokskogen hvor sagnene om trollkvinnen Gygra og Olav den Hellige, St. Olaf i gamle kilder, står sterkest og er mest tallrike. Her er også sporene etter dem synlige den dag i dag.

26 Jun 2015

Finn din sykkelrute

Av Redaksjonen | Ut på tur

Hvor vil du sykle i sommer? Markadatabasen hjelper deg med gode tips! Se bilder, beskrivelser og kart med høydeprofil – og kanskje du får lyst prøve noe nytt? Utvalget består av 1000 sykkelruter og forslag til sykkelturer. Strekninger på til sammen 4372 kilometer er beskrevet. Du rekker neppe å sykle alt dette i sommer, men noe av det kanskje?