En nostalgitur langs Myllselva til spor etter gamle industrianlegg

I dag er vel området rundt Mylla best kjent for gode skimuligheter og innfartsportene Mylla dam og Svartbekken. Men rundt århundreskiftet 1800/1900 var det i tillegg til skogsdriften en betydelig industriaktivitet langs Myllselva med elva som drivkraft og skogen som råstoffkilde. Storflommen i 1908 ødela mange av demningene i elva, men de ble bygget opp igjen. Det er derfor fortsatt mange spor etter denne tiden som er synlige i dag når det er barmark, noen av dem også fra skiløypene vinterstid.

Fottur kombinert med bil eller sykkel

Vi skal følge Myllselva nedover fra Mylla dam til Vestbygda, og tenke oss mer enn 100 år tilbake til en tid uten elektrisitet og mobile anleggsmaskiner, men med idéer og stor gjennomføringskraft med mannekraft og den tidens utstyr. Turen kan mest hensiktsmessig gjennomføres som en fottur kombinert med bil eller sykkel, med avstikkere inn i terrenget. Det er oppslagstavler og parkeringslommer ved de fleste stedene med spor etter industriaktiviteter, men ikke kart på oppslagene. For å avhjelpe dette er det med utgangspunkt i Markadatabasens kart laget et oversiktskart over elva med posisjonene til sporene inntegnet.

Mylla og Mylla dam/demning (A på kartet)

Mylla med sine 1,7 kvadratkilometer er et av de største vannene i Marka, og har noe av de mest nedbørrike omgivelsene. Myllselva var en typisk flomelv med stor vannføring i vårløsningen og etter store nedbørsperioder, mest årvisst om høsten. Det var derfor stort behov for å regulere vannføringen for å utnytte vannet som drivkraftkilde også utenfor flomtidene, og å unngå skadeflom.

Ved utløpet av Mylla sto i 1887 en eldre demning som demmet opp vannet 1 alen. Den hadde vært manøvrert til fordel for en nedlagt mølle og et sagbruk. I 1887 tok «endel bønder», inklusive Torstein Berger fra Jevnaker, initiativ til å få reist et mindre tresliperi langs Myllselva. Mylselven Træsliberi, på folkemunne bare Sliperiet, fikk da rett til å forhøye demningen med 1 alen til sin drift. Sliperiet bygget i stedet en helt ny demning, som stort sett er den som står her fortsatt. Den fikk nytt toppdekke av betong i 1955. Luka i demningen er nå lukket til ønsket vannstand i Mylla, men det er lekkasjer lavere ned og også i sydenden av demningen.

Fløyta og atthaldsdemningen i Fløyta (B på kartet)

Fløyta, eller Myllsfløyta, er det lange, grunne vannet rett øst for Mylla dam. Det var et mellomreservoar for Sliperiet, og var demt opp med en atthaldsdemning (demning uten luke og reguleringsmulighet) i østenden rett før det bratte fallet ned til sliperiflaten. Rester av demningen er synlige i dag fra der skiløypa fra Mylla til Svea skihytte krysser elva. Fra vannsiden ser den ut som en jordvoll, men går man på nedsiden, viser det seg at den lavere delen av vannsiden var en tørrmurt gråsteindemning.

Reservoar og reguleringsdemning ovenfor Sliperiet (C på kartet)

Elveløpet videre nedover fra Myllsfløyta er bratt og nokså utilgjengelig. Fra Myllsfløyta ble derfor vannet ledet i en gravd kanal mot nordøst gjennom ei skjæring, der skiløypa til Svea nå går. I lia mot Sliperiet ble det demt opp et reservoar ved hjelp av en ganske imponerende gråsteindemning. Demningen har både reguleringsluke og overløp, og rester av føringene til luka finnes fortsatt. Fra denne gikk vannet i et rør ned til turbinen i kjelleren av Sliperiet. I villnisset etter hogsten nylig er det på nedsiden fortsatt rester av understøttelser av gråstein med jernhaker som bindemiddel.

Det er litt merkelig at demningen ikke er utført med en rørstuss med ventil. Det er også beskrevet trerenner for tømmer fra dammen til Sliperiet og/eller til saga nedenfor. Demningen vil være godt synlig fra skiløypa også vinterstid.

Sliperiet – Mylselven Træsliberi (D på kartet)

Sliperiet, opprinnelig Mylselven Træsliberi, senere Lunner Tresliperi og til slutt Lunner Tremassefabrikk, ble etablert i 1887/1888 med Torstein Berger som eier. Det lå like ved krysset der Myllaveien fra Grua nå møter Vestbygdveien fra Harestua. Da sliperiet ble anlagt, var bare Myllaveien bygget.

Det var et stort anlegg med mange store fabrikkbygninger. I tillegg var det administrasjonsbygninger i bakken i nord. Anlegget produserte rundt 1000 tonn tremasse i året. Tremasseballer på 200 kilo ble fraktet med hest, til å begynne med til Randsfjorden, senere til Grua stasjon etter at Gjøvikbanen var åpnet i 1900. Driften varte helt frem til 1929.

Et flyfoto fra 1963 gir en oversikt over anlegget fra østenden av Myllsfløyta til og med Mylla sag. Dette viser ganske tydelig beliggenheten av demninger og gjenværende bygninger. Et annet flyfoto (fra 1969?) viser samme område, men starter fra Mylla dam og har dårligere oppløsning. Det store bildet kan vise en av bygningene til anlegget, kanskje en lagerbygning på pilarer. I bakgrunnen kan del av rørledningen fra reguleringsdemningen være synlig. Årstall er ukjent, men rundt første verdenskrig er sannsynlig.

Den siste av de opprinnelige bygningene som sto igjen, var vaktmesterboligen, som ble til Rødekorshytta. Den brant innvendig, se sot på endeveggen og rundt en lufteventil, og ble revet i 2010. Det har ikke vært mulig å finne sikre spor etter de andre bygningene, men kanskje til våren før gras og blader kommer. Et bilde fra Funnefoss Tresliperi fra 1913 kan gi et tidsriktig inntrykk av hvordan arbeidsmiljø og maskineri var mens Sliperiet var i drift.

Demningen til Mylla sag og Mylla sag (E og F på kartet)

Det var store dimensjoner på tømmeret i Mylla-området, og til tider gode priser på trelast. Torstein Berger ønsket å utnytte dette, og anla Mylla sag nedenfor Sliperiet. På denne måten kunne han utnytte vannet fra Sliperiet en gang til, og kunne bruke grovt og bra tømmer til skurlast, og mindre bra tømmer til tremasse.

Elva ble demt opp av en tørrmurt gråsteindemning med betongforsterket krone. Sett fra luftsiden virker den å være litt mindre forseggjort enn de andre demningene i Myllselva. Fra denne gikk det en rørledning til turbinen som sto helt nede ved elva for å få størst mulig fallhøyde. Turbinen drev så saga gjennom et akselsystem med remhjul og flatremmer. Det er noe nesten monumentalt over de to radene av søyler som saghuset sto på. Når saga ble anlagt, er ikke dokumentert, men driften opphørte da et nytt storsagbruk på Harestua ble etablert i 1949. Både demning og sagruiner er synlige fra Vestbygdveien og ganske lett tilgjengelig gjennom et hogstfelt.

Storfløyta og demningen (G på kartet)

Etter Mylla sag flater Myllselva noe ut, og et stykke er det ikke fossefall egnet til å drive industri. Men nedre del av elva er brattere igjen, og der ble Bolchen Træsliberi anlagt. Det trengte både driftsvann og reguleringsmuligheter, og det ble bygget flere demninger, kanaler og reservoarer til dette formål.

Den øverste demningen lå i østenden av Storfløyta, et naturlig langt og grunt vann. Demningen er en tørrmurt gråsteindemning som senere har blitt tettet på vannsiden med betongstøp. Den har både tappeluke og overløp, og en dambro av nyere dato. Den ligger tett ved Vestbygdveien, og mange vil vel ta den for å være ei bru.

Noackdammen og Noackdemningen (H på kartet)

Det neste reservoaret til Bolchen Træsliberi, er Noackdammen. Den lå i et flatt og myrlendt område som ble demt opp av Noackdemningen, bygget av dambygger Noack Olsen. Igjen er demningen en gråsteindemning, men denne er fuget med betong på vannsiden. Den ligger helt inntil Vestbygdveien, men er vanskelig å se skikkelig derfra.

På nordsiden av elva er den tilgjengelig via ei bru vest for demningen. Da det langs elva er myr og beverfelte trær, bør man følge traktorveien gjennom hogstfeltet og så gå i terrenget mot syd etter at den krysser bekken fra Store Klattertjern, se kartet.

Kanalen til Kubbdammen (I på kartet)

Noackdemningen hadde ikke bare til hensikt å demme opp et reservoar, den skulle ogå lede vannet til et annet reservoar, Kubbdammen. Til det formålet ble det håndgravet en 600 meter lang kanal mot sydøst til et naturlig søkk. På det meste er kanalen tre meter dypere enn terrenget omkring. Det må ha vært et ufattelig strev i den ganske steinete morenen.

Starten på kanalen er helt ødelagt av Vestbygdveien, men er mulig å følge fra sydsiden av veien og sydsiden av kanalen til Kubbdammen. Den går først i et hogstfelt med kratt og skog langs kanten av kanalen, deretter delvis i mosegrodd ur, og krever skikkelig fottøy.

Kubbdammen med tappe/reguleringsdemning og atthaldsdemning (J og K på kartet)

Kubbdammen ligger i et lite, naturlig søkk som i tillegg er demt opp av en tappe-/reguleringsdemning og en atthaldsdemniing. Den første er en tørrmurt gråsteindemning med tappeluke. Atthaldsdemningen er en jorddemning, som nå er delvis ødelagt av flom.

Som navnet Kubbdammen antyder, kan dammen ha vært brukt til våt lagring av kubb for tresliperiet. Kubb er en del av en tømmerstokk kuttet til 60 – 80 centimeters lengde. Siden det ikke er utnyttbar vannkraft tilgjengelig i området ved dammen, er det vanskelig å se hvordan man kunne sage kubb der på en hensiktsmessig måte.

Kanalen fra Myllselva til Friland (L og M på kartet)

For å holde Bolchen Træsliberi i gang, var det nødvendig å samle sammen så mye vann som mulig. I Myllselva ble det derfor anlagt en lav fangdemning for å ta vare på lekkasjevann fra Noackdammen og vannet i bekken fra Store Klattertjern. Vannet ble så ledet gjennom en 300 meter lang håndgravet kanal langs gjerdet som fører forbi Friland. Vestbygdveien har ødelagt mye av starten på kanalen, og graving i forbindelse med utbyggingen av Friland har ødelagt slutten, men et stykke er den ganske idyllisk og lett tilgjengelig fra stien langs gjerdet.

Friland grunnmur og fordelingsdam (N på kartet)

På Friland ble i 1932 det bygget et feriehjem for NSBs verkstedarbeidere. Senere har det blitt bygget flere eneboliger i området. Det er vel den siste utbyggingen som har forandret terrenget nedenfor Kubbdammen mest.

Fra Kubbdammens reguleringsdemning fører en ganske kort, håndgravet kanal ned til et søkk i terrenget. Rett før dette passerer kanalen en solid grunnmur i tørrmurt gråstein. Hensikten med denne er ikke kjent, og siden terrenget nedenfor er forandret i forbindelse med utbyggingen av Friland, er det også vanskelig å komme med noen godt forankret antagelse. Inn i søkket kommer også kanalen fra Myllselva langs gjerdet.

Ut av søkket, med retning mot Bolchen Træsliberi, er det gravet en kanal gjennom vollen rundt det. I denne kan rørledningen til sliperiet ha gått. Mot syd er vollen lavere eller nærmest manglende. Det kan igjen skyldes utbyggingen av Friland, som også gjør det vanskelig å følge og finne spor etter anlegg videre mot sliperiet. Det er dessverre ingen kjente bilder av Bolchen Træsliberi som kan oppklare dette. Det har stått en oppslagstavle fra Lunner Historielag her. Tavlen står her fortsatt, men oppslaget mangler, og det ble ikke satt inn et nytt oppslag her da de ble fornyet ganske nylig.

Bolchen Træsliberi (O på kartet)

Bolchen Træsliberi, også skrevet som Bolken Tresliperi, ble anlagt i 1870-årene i området der det gamle Blyverket hadde ligget. Hans Bolchen var primus motor. Som beskrevet tidligere var det lagt ned en enorm arbeidsinnsats med bygging av demninger og graving av kanaler for å skaffe vann til drift av anlegget. Tresliperiet ble lagt ned før første verdenskrig.

Av selve fabrikkanlegget står det nå bare igjen en solid grunnmur nesten ute i elva. Siden sliperiet etter beskrivelsen var turbindrevet, ville det vært naturlig å finne rester etter turbinfundamentet eller utløpskanalen. Men her ble området mellom grunnmuren og Vestbygdveien fylt igjen da veien ble utbedret, og det kan nok ha skjult sporene. Det må også ha vært andre fabrikkbygninger i området, som lager og verksted, men disse kan ha stått på pilarer som senere har falt sammen.

Blyverket (P på kartet)

I Grua-området er det mye malm i berggrunnen, og det er tallrike gruver der. Fra sølvholdig blymalm utvant Kongsberg Sølvverk bly og sølv fra 1735. I 1790 startet Bernt Anker gruvedrift i området og anla de påfølgende år det første norske blyverket. Han lot reise et større anlegg med blant annet smeltehytte i nedre del av elva. Første smelting skjedde i 1794. Nå er slagghaugene med noen rester av gammelt treverk de mest tydelige sporene etter denne virksomheten. Disse finnes på motsatt side av elva rett ovenfor Bolchen Træsliberi.

En liten fangdemning (Q på kartet)

Rett nedenfor Bolchen Træsliberi finnes rester av en liten demning. Det må ha vært en fangdemning, for det er ikke plass til noe reservoar på oversiden. Steinene i demningen holdes på plass med jenbolter i hull som er boret ned i svaberget som elva renner over der. Under en inspeksjon av området mellom elva og Vestbygdveien nedenfor ble det ikke funnet tydelige spor etter noen installasjon eller anlegg som demningen kunne ha sammenheng med, Det har vært både sag og mølle i elva før tresliperienes tid, men ingen informasjon om disse er tilgjengelig.

Kart

Gamle kart og fotografier er viktig informasjon om anleggene. Kartet som viser beliggenheten av restene etter industrianleggene langs elva, er basert på Markadatabasens kart og egne posisjonsbestemmelser i terrenget og med GPS. Men i løpet av over 100 år har både bebyggelse og veinett forandret seg, så derfor er også et rektangelkart fra ca. 1918 og et gradteigskart fra 1945 tatt med for å se utviklingen av anleggene og nærområdene rundt dem. Flyfotoet fra 1963 gir også god informasjon om restene av anlegget ved Sliperiet.

Kilder

Lunner Historielag, søk på Internett etter artikler og bilder, og bruk av informasjoner fra disse. Det er en god del sprik i data, særlig når det gjelder årstall.

God tur!


Edit

Flere bilder

Relaterte nyheter eller steder

DatoTittel, navn

07 Jul 2019

Myllselva

Ut på tur - eldre nyheter

29 Sep 2019

15 år med nye sykkelruter og turforslag

Av Redaksjonen | Ut på tur

Hver sesong siden 2004 har Skiforeningen presentert nye sykkeltraseer og turforslag i Markadatabasen. Denne sesongen kan du velge blant 12 turforslag og 20 sykkelruter i 7 områder. Flesteparten av de nye finner du i Holebygda.

25 Mai 2019

Bedre sesong enn gjennomsnittet for de siste årene

Av Redaksjonen | Ut på tur

Vinteren i fjor var en rekordvinter, mens denne kanskje var en del bedre enn gjennomsnittet de siste årene. Markadatabasen har detaljene som skal til for å sammenlikne.

12 Feb 2019

Nytt liv i Totenåsløpet – etter 34 år i «dvale»

Av Harald Udnæseth | Ut på tur

Det tradisjonsrike turrennet på Totenåsen har «gjenoppstått». Lørdag gikk Totenåsløpet av stabelen, for første gang på 34 år.