Markadatabasens områder har også en inndeling som heter delområder. Disse har ingen streng geografisk avgrensing, men brukes til å knytte sammen steder i hovedområdet som har en viss geografisk nærhet eller annen lokal relasjon. Via stedene knyttet til et delområde får man også tilgang til løyper, sykkelruter, turer, bilder mm. som er knyttet til stedene - et utsnitt fra hovedområdet. For å se delområdene knyttet til hvert område, klikker du områdenavnene under og området "åpner" seg og viser en liste over tilknyttede delområder som du kan dukke videre ned i.
Området er et viktig friluftsområde for den stadig økende befolkningen i områdene langs Griniveien og i Lommedalen. Gode utgangspunkter er Fossum, Skytterkollen, Årnes (Sørkedalen), Skansebakken, Tobonn, Burud og Lommedalsbussens stoppesteder.

Delområder

Området er lite og tildels inneklemt med bratte åser på flere kanter unntatt i nord, der Vestmarka glir rett over i Krokskogen ved Sollihøgda. De beste utgangspunktene for turer finner man enten inn fra forskjellige steder langs E16, f.eks. Tanum/Kattås/Vestmarksetra, Skui, Skoglund, Sollihøgda m.fl. Ellers også videre langs E18, f.eks. Sem, Solli, Tranby, Lier og opp langs Syllingdalen. Området brukes flittig av de store befolkningsgruppene som sokner til området, og kanskje særlig om vinteren. I tillegg til Skiforeningen prepareres det i dette området av både Lier, Asker og Bærum kommune.

Delområder

Krokskogen er mer enn noen andre det området vi forbinder med seterdrift og finneinnvandring i Oslomarka, og det er tallrike minner å oppsøke fra disse periodene. Landskapet er et eldorado for skigåing, med en stor del åpne partier og myrstrekninger, nesten fjelliknende enkelte steder. Men området har også mye spennende kulturlandskap å by på, med både skiløyper og sykkelruter i de flate bygdene rundt Steinsfjorden - Holebygda. Skiforeningens storstue Løvlia ligger sentralt til nord i området, og kan ta i mot overnatting året rundt. Gode utgangspunkter for turer er for eksempel Skansebakken, By i Lommedalen, Sollihøgda, Sundvollen, Norderhov kirke, Mo gård, Kalkverket, Steinssletta, Vik, Helgelandsmoen, Damtjern og Ringkollen.

Delområder

Kjekstadmarka tilbyr et variert og familevennlig terreng med Brennåsen på 361 meter som høyeste punkt. Området er lett tilgjengelig fra E18 Asker-Drammen og riksvei 23 samt Spikkestadbanen. Det er et viktig rekreasjonsområde for innbyggere i Lier, Asker og Røyken, med serveringsstedene ROS-hytta og Blåfjellhytta som de mest populære turmål. Løypene i Lier prepareres av Lier kommune, og er bare delvis tatt med i føremeldingen, mens resten av Kjekstadmarka prepareres av Skiforeningen. En tur i Kjekstadmarka kan kombineres med turer i andre marker hvis en er villig å ta av seg skiene og gå noen få meter. På Liertoppen og Lierskogen er det forbindelse under E18 til Vestmarka. Fra Dikemark kan en fortsette over Verkensvann til løypesystemet i Asker syd. En kort fottur Røyken rådhus over riksvei 23 og tvers over Katrineåsen bringer en inn i Villingstadmarka. Asker syd består av skogsterreng rundt Vardåsen, mens løypenettet i lavereliggende områder går over jorder og gjennom små skogholt. Hele løypenettet prepareres av Skiforeningen og blir tatt med i føremeldingen. Området er knyttet til Vestmarka via en løype under E18 fra Vardåsen. Røyken syd tilbyr markaområder hvor en ikke trenger å gå i kø, flere steder med vid utsikt ut over Oslofjorden eller Drammensfjorden. Fra utsiktstårnet på serveringsstedet Herstadhei Turisthytte i Villingstadmarka kan en følge skipstrafikken på begge fjorder. Løypene kjøres opp av Skiforeningen og oppdateres fortløpende. Det er forbindelse fra Bjorvann i Årosmarka til løypenettet i Hurum. Bårsrudmarka er knyttet til Årosmarka ved Sundbykrysset like nord for Åros sentrum.

Delområder

Lillomarka er et relativt lite område, men utgjør et viktig friluftsområde for en stor del av byens befolkning, og også for folk som sokner til Nittedal og nærliggende trakter. Til tross for et så tett befolket nedslagsfelt er ikke denne Marka mye benyttet, og er absolutt et alternativ for søndagsturen for mange av de som av gammel vane drar til Frognerseteren-området, kanskje særlig vinterstid. Det er Friluftsetaten i Oslo Kommune som er ansvarlig for det meste av løypenettet i Lillomarka. De fleste sportsstuene tilhører også kommunen. Gjelleråsmarka er et lite men viktig friluftsområde for de tett befolkete områdene nord i Groruddalen, og ikke minst for Skjetten området på andre siden av E6.

Delområder

Området har en enorm betydning som frilufts- og rekreasjonsområde for store deler av Osloregionens befolkning, sommer som vinter. Området er lett tilgjengelig med både bil og offentlig transport, f.eks. Frognerseterbanen, Sognsvannsbanen, Maridalsbussen og Sørkedalsbussen. Området må sies å være mer eller mindre perforert av stier, veier og skiløyper. Dette betyr at valgmulighetene er mange for varierte turer sommer som vinter, og det skal ofte ikke mer til enn at man søker litt bort fra hovedløypene før man får være ganske så i fred i dette sentrale området av Marka også. Det er verdt å merke seg at det i de bynære områdene er Oslo Kommune ved Bymiljøetaten som er ansvarlig for tilretteleggingen av friluftsliv, for eksempel preparering av skiløyper, tilrettelegging av rasteplasser, badeplasser mm.

Delområder

Området er preget av flere store vann som alle er en del av Akerselvas nedslagsfelt, med Ølja som første vann i dette vassdraget. Mange av de aller største og mest kjente og sagnomsuste av Markaplassene ligger her, f.eks. Gjerdingen, Katnosa, Sandungen og Hakloa. Området er rikt på kulturminner, f.eks. helt tilbake til finneinnvandringen i det syttende århundret, skogsdrift og kølabrenning, seterdriften før krigen og ikke minst krigsårene der Milorg hadde flere "celler" i området. Området har unike muligheter for friluftsliv sommer som vinter, f.eks. fiske, småviltjakt, sykkelturer, kanoturer, fotturer og skiturer i vinterhalvåret (som forøvrig kan strekke seg fra slutten av oktober til slutten av mai i deler av området!). Store deler av området ligger innenfor eiendommen til Løvenskiold, mens noen deler av området også er allmenningsskog. Dette betyr at det er noe forskjellige regler for ferdsel, jakt og fiske for området sett under ett. De beste innfallsportene for turer i området er fra øst, nord og nordvest

Delområder

Som navnet også indikerer, er dette et område som nesten består av et sammenhengende sett med åser. Disse stiger jevnt fra Gjerdrumsmarka og Nittedal i syd, og nordover mot Nannestadåsene og Hadelandsåsene. I nordøst ligger Nordåsen, helt opp mot Hurdal grense. Som naboen Nordmarka i vest, karakteriseres området av mange små og store vann og tjern, som liver opp i landskapet og fungerer som mål for turer og aktiviteter sommer og vinter. I litt større grad enn i resten av Marka er det mulig å kjøre bil langt inn i området via bomveier fra flere kanter.

Delområder

Det mest karakteristiske for Østmarka er trange daler som går i nord-syd-retningen, og som delvis vanskeliggjør skiturer i øst-vest-retning. Dalene bidrar også til at landskapet har en litt mer innelukket karakter enn for eksempel det vi finner i Nordmarka og på Krokskogen. Fiskeinteresserte bes merke seg Østmarka. Tross lett tilgjengelighet og bebyggelse tett opp til på alle kanter, er det mye fisk og ganske lett å få den i Østmarka.

Delområder

Skiføret i Sørmarka er ikke så stabilt som i nordligere deler av Marka, og det skyldes blant annet at ingen steder her rager mer enn 300 m.o.h. Det er kun Mjærskogkollen i Gaupesteinmarka (i Enebakk kommune) som når denne høyden. Men i gode vintre er det flotte forhold også i Sørmarka med lengre perioder med godt skiføre. Kommer det først sne, så skal det ikke mange centimetrene til før en kan spenne på seg skiene. Nøstvedtmarka er et lite, men fint turterreng i området mellom Ski og Gjersjøen. Det er varierte løyper som ofte går på traktorveier. Gjennom marka går den historiske Fredrikshaldske hovedvei som inntil 1870 var vei mellom Christiania og Svinesund. På Stuene, der det er servering i helgene, lå den tidligere sagagården Såd. Nord i Nøstvedtmarka er det meget god utsikt.

Delområder

Follomarka utgjør et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i denne regionen og har blant annet sju lysløyper. Området gjennomskjæres av to av Norges mest trafikkerte veier, E6 og E18, men dette hindrer ikke friluftslivet nevneverdig. Mye av løypenettet går i kulturlandskap på jorder og gårdsveier, og det gjør skiturene veldig morsomme.

Delområder

Hurummarka har et variert terreng i vakker natur. Området er lett tilgjengelig med innfallsporter som Tofte, Filtvet, Storsand, Sætre og Klokkarstua. Det mest familievennlige utgangspunktet for en skitur nordfra er ved Grønsand på Storsand, hvor det er småkupert og lett terreng i 5 km frem til Stikkvannshytta. Sørfra er det Røskestadvannet som er det beste utgangspunktet for barnefamilier. Totalt er det 57 km preparerte løyper i hovedløypenettet. Hurummarkas eneste serveringssted, Stikkvannshytta, ligger strategisk plassert midt i området, like ved det vakre Stikkvannet, 243 moh. Hytta er et naturlig turmål, og er åpen alle helger fra nyttår og så lenge det er skiføre. Stikkvannshytta eies og drives av Hurum Turistforening. Lysløyper finnes på Filtvet, Klokkarstua, Sætre og Holmsbu. I tillegg er det løyper på Klokkarstua i forbindelse med lysløypa i det vakre området rundt Trevardeåsen/ Knivsfjellet (307 moh). Også i Holmsbu kjøres det scooterløyper i området Jaren – Kolåsen – Skjøttelvik – Jaren med en avstikker til Folkestad.

Delområder

Mossemarka er småkupert med en blanding av skogsområder, inn- og utmark og en god del myrpregede våtmarksområder. Markas høyeste punkt ligger drøyt 100 meter over havet. Den sydvestlige delen av Mossemarka, til sammen 13500 dekar, er servituttbelagt med byggeforbud.

Delområder

I nord er Nesoddmarka smal og innrammet av tettbebyggelse. Denne delen av marka er turterreng for mange tusen nesoddinger både sommer og vinter. Her er det et velutviklet nett av stier og lysløyper. Mange starter turen fra Berger, Bjørnemyr eller Alværn. To gård midt inne i Nesoddmarka er et populært turmål i rimelig gangavstand og med vaffelsalg på søndager. Lenger sør er Nesoddmarka preget av landbruk, med blide kulturlandskap , skiløyper på jordene og store skogsområder der du kan gå langt uten å møte folk. Også denne delen av Nesoddmarka er lett tilgjengelig. Du kan starte fra Nesodden kirke, Jaer eller Hasle på østsiden. Eller du kan prøve deg fra Fjell, Svestad gård og Myklerud. Speiderhytta på Tjernsbråtan er ofte betjent i skisesongen.

Delområder

Store deler av området ligger høyt og fritt, med topper og åser helt opp til over 800 moh. Skiføret kommer derfor tidlig og varer lenge. Området er stort og med mange grunneiere og allmenninger, og derfor med ulike regler for ferdsel, jakt og fiske. Fine utgangspunkter for turer er Koperud, Skjerva, Ullvildsdalen, Lygna og Åstjern.

Delområder

Området er svært stort og har en del større og mindre tettsteder med lokale nærområder som folk her gjerne benytter. F.eks. Gjøvik i nord med Gjøvikmarka, Biri, Snertingdal, Hov i Land i vest samt Raufoss, Reinsvoll, Bruflat, Eina m.fl. i øst. Rv4 går gjennom noen av disse tettstedene og deler dermed opp området på en naturlig måte. Området har mye å by på og ikke minst mye flott kulturlandskap som glir vakkert over i skogsterreng. Gjøvik-Oslo-skiløypa går nesten rett nord-syd fra Hunndalen via Skumsjøen, Rørmyra, Solvoll, Eidstugua, Glåmhaugen, Sønstebygrenda og så over i Hadelandsåsene. De nordlige delene av området ligger over 750 meter over havet og har tidlig og lenge skiføre. Her finner vi også nordlige grense for Markadatabasen - Fjellmyra - på grensen mellom Gjøvik og Lillehammer.

Delområder

Hurdal kommune ligger på Øvre Romerike i Akershus fylke og har vel 2.600 innbyggere. Kommunen har gode muligheter for friluftsliv, både sommer og vinter. Dalføret har et godt, østnorsk klima og kan by på meget gode snøforhold med et godt utbygd nett av skiløyper. Områdene på Minneåsen og i Skrukkelia er spesielt kjent for gode skimuligheter både tidlig og sent på vinteren. Feiring ligger i Eidsvoll kommune, på vestsiden av Mjøsa. Området har geografisk nærhet til Hurdal som gjør at Markadatabasen presenterer Hurdal - Feiring som ett turområde. Også her er det mange muligheter for den som vil ut på tur - året rundt.

Delområder

Eidsvoll er den nordligste kommunen i Akershus og har et et samlet flateinnhold på ca. 450 kvadratkilometer. De store kjennemerkene i landskapet er Skreikampen (698 moh.), Mistberget (663 moh.), Ninabben (433 moh.) og Mjøsa (125 moh.). I tillegg er elva Vorma (fra Mjøsa til Glomma) viktig. Kommunen har flere konkurrerende sentrumsområder: Dal, Råholt, Eidsvoll (Sundet), Minnesund og Feiring. I Eidsvoll finner man skiløyper både i skogen og i den umiddelbare nærheten av boområder. Rett bak boligområdet på Hasler på Dal kommer man på skiløypenettet rundt Hasleråsen, som fortsetter nordover til Finstad. På Råholt kan man spenne på seg skiene og gå over E6 på gangbru og over til Bergermoen. På Vestvang kan fort komme seg ut i kjørte spor på jordene ved Dønnumskia. Også på det store jordet mellom Elstad og Tønsaker kjøres det løyper som er populære for dem som bor i nærområdet. De mer krevende løypene ligger inne i skogen i Gullverket. Disse er del av et større løypenett, som krysser kommunegrensa sørover mot Nes. Her kan man gå lange runder og finne løyper med større eller mindre stigning. Grunnstammen av løypenettet ligger på skogsbilveier. Disse kjøres først, før det er nok snø i terrenget til å kjøre løypene der. I tillegg til løyper som vises i Markadatabasen, kjøres det løyper i Staviåsen (drives av Eidsvold Værks Skiklub). Om sommeren er det gode muligheter for turliv i skogsområdene. Det er mange mil med skogsbilveier, som til sammen danner et intrikat nett. Noen steder må man over på sti, men generelt kommer man langt uten å måtte forlate grusveiene. Fotturer opp til toppen av Mistberget og Ninabben anbefales. Utsikten fra toppen er storslått. Terrenget i området preges av den store Romerikssletta, som er omgitt av åser. Bosetningen ligger hovedsaklig på sletta, mens det er mer spredt bebyggelse langs ferdselsårene i åssidene. Geologisk er Gullverket og den østre delen av Eidsvoll langt eldre enn åsene i vest. Det merkes først og fremst ved at landskapet er mindre bratt. Den store Romerikssletta som skiller de to områdene, er gammel havbunn fra sist istid og består først og fremst av leire. Ned mot de store vannårene går det bratte ravinedaler som skjærer seg ned gjennom slettelandskapet. Den varierende geologien i området gir mange ulike landskapstyper å ferdes i for den som vil ut på tur. Nes kommune ligger i Akershus og har et areal på ca. 637 kvadratkilometer. Kommunesenteret Årnes ligger ved Glomma, som deler kommunen i to. Kommunen preges både av store områder med kulturlandskap og av skogsområder. Her er det gode muligheter for friluftsliv! I skogene nord i kommunen er det et stort nett av skiløyper. Ursknappen (501 moh.) er høyeste topp.

Delområder

Totenåsen er et velkjent og populært turområde helt sørøst på Toten. Fra det flate og åpne landskapet ved Einafjorden stiger terrenget østover - helt opp til over 800 meters høyde. Det veksler mellom myke, skogkledde åser og bratte lier som kan utfordre enhver syklist, skiløper eller turgåer. Torsæterkampen, med sine 841 moh., er Totenåsens høyeste punkt. Området kalles ofte "Oslos nærmeste villmark". Det er et eldorado for turinteresserte. Her kan man gå på ski i 820 meters høyde. Man kan sykle mil etter mil på det store nettet av skogsbilveier og man kan gå timevis på fottur uten å treffe et eneste menneske. Her kan man utvilsomt få "alene i villmarka-følelsen". Totenåsen er kjent for stabilt og godt skiføre, og et meget variert og omfattende nett av løyper. Utenom skisesongen preges området av beitedrift og mange fine fiskevann. Totenåsstien (blåmerket) mellom Lygna og Totenvika krysser åsen. Den selvbetjente DNT-hytta Vesterås byr på overnatting, mens Torsætra er et tradisjonsrikt serveringssted som har åpent hele året. Rausteinshytta har åpent i skisesongen. Både Torsætra og Vesterås har i tidligere tider vært brukt som hvile- og overnattingssted for skogsarbeidere ("kvilestelle"). Størstedelen av Totenåsen ligger i Østre Toten kommune.

Delområder

Finnemarka er et skogområde på rundt 430 kvadratkilometer som ligger i Buskerud fylke. Den sørøstre delen av Finnemarka kalles Drammensmarka. Finnemarka har fått navn etter skogfinnene som slo seg ned i området rundt Glitre på midten av 1600-tallet. Dette var også omtrent så langt vest finneinnvandringen i Norge kom.

Delområder