#1273: Gjellebekk skanse

Område: Vestmarka
Moh.: 258 m

Oversiktskart

Beskrivelse

Gjellebekk skanse var et sentralt forsvarsverk under den store svensk-norske krigen i 1716. Den 23. mars angrep svenskene, men skansen bestod sin prøve, og kong Karl XII dro tilbake til Sverige med uforrettet sak. Etter utgravinger er skansen nå godt synlig i terrenget. I området er det også et gammelt marmorbrudd med en åtte meter høy obelisk. Det er kultur- og natursti med informasjonsskilt i området. (Kilde: Norsk kulturarv, www.olavsrosa.no.)

Skirennet Grenaderløpet arrangeres til minne om grenaderen som gikk ni mil på ski fra Hakadal til Gjellebekk for å advare nordmennene om et kommende svensk angrep. Han brukte 27 timer på denne kraftanstrengelsen. I rennets første år var det målgang ved Gjellebekk, men nå er innkomsten ved Jansløkka skole. Distansen er fortsatt ni mil.

Gjellebekkmyrene naturreservat ligger også i dette området. Her er det et rikt plante- og fugleliv. En av årsakene til det er at klimaet er gunstig, samtidig som at jorden er kalkrik. Statusen som naturreservat er viktig for at ugrøftede kalkmyrer (som det er få igjen av i Norge) skal bevares. Her er det registrert hele 16 arter av orkideer, og det finnes flere typer edelløv- og barskog. Vegetasjonen er fredet innenfor naturreservatet, men det er lov å plukke sopp og bær der.

Grusveien Høgdabakkene går forbi Gjellebekk skanse. Dette er en gammel kongevei som gikk fra Christiania til Kongsberg, og var den første kjørbare veien her i landet. Den ble i 1624 besluttet bygget for å kunne frakte sølv til hovedstaden, og fungerte som hovedvei frem til 1865 da den ble erstattet med ny vei fra Tveten til Frydenlund på Lierskogen, den såkalte ”Christianiachausseen”.

Ved denne veien er det reist en obelisk til minne om et besøk den dansk-norske kongen Fredrik V angivelig foretok her 25. juni 1749. På en informasjonsplaket ved obelisken kan vi lese: ”Monumentet i marmor er reist for å minne ettertiden om kong Frederik Vs besøk ved marmorbruddene 25. juni 1749. Steinen som obelisken hviler på har sannsynligvis ligget på stedet og blitt formet til fundament. Øverst pryder en kongekrone tre av sidene. På den fjerde siden kan du lese: ”Da dend stormægtigste konge og herre Kong Friderich den femte første gang besøgte sit kongerige Norge og tillige D. 1749 benaadede dette marmorværk med sin allerhøieste nerverelse er denne obeliscum til ævig admindelse opreist for derved skiøndt ufuldkommen at underrette efterkommerne om dend mere end faderlige forsorg aleerhøyst Hans Majestet har haft for verkets optagelse og fremvext.”

Legg merke til at datoen for besøket ikke er hogd inn. Hvorfor? Har kongen likevel ikke besøkt bruddene? Det har vært ulike teorier om årsaken. Men granskingen av gamle dokumenter viser at han virkelig har besøkt stedet. I 1971 kunne Riksarkivet i København opplyse at det fra kongens norgesreise i 1749 blant annet finnes denne beskrivelsen, skrevet av grev Johan Ludvig Holstein som var med i kongens følge: ”D. 25. juni kl 9 rejste h.s. Mayt. fra Christiania til Skougum, een selvejergaard der tilhører præsten i Asker, som ligger strax herved, derhen kom h.s. Mayt. Kl 12, satte sig ½ time derefter til taffels og rejste bort kl 2. 1 miil herfra stoed h.s. Mayt. af sin Equipage til een for 4re Aar siden anlagd Marmor Grube på Tranbiebierget, ovenpaa Paradiesbakken som h.s Mayt. efter at han havde beseet Verket, passerede need ad…” Forklaringen på det manglende tidspunktet må være at ingen kjente den nøyaktige datoen for besøket. Datoen skulle føyes inn etter kongens besøk, men så har det vel blitt glemt.”



Edit

Bilder

Løyper, ruter og turer tilknyttet Gjellebekk skanse