Ellingsrudelva er grenseelv mellom Oslo og Lørenskog kommune. Elva er 5,6 km lang og renner fra Fri-Elvåga i Østmarka til Langvannet i Lørenskog. Den er den eneste av Oslos elver som ikke renner ut i Oslofjorden. Vannet i den ender etter hvert i Glomma-vassdraget. I dag er den nærmest en bekk, også kjent som Nuggerudbekken, men i tiden før Elvåga ble regulert til drikkevann og demt opp i 1947, var den en skikkelig elv.

Fra 1600-tallet og frem til slutten på 1800-tallet var det stor industriaktivitet langs elva. På 1600-tallet var det allerede en oppgangssag (flomsag) der. På det meste var to sagbruk, en mølle og et tegverk i drift samtidig. Der den renner langs Mølleråsen er det fortsatt spor som er verdt å besøke etter denne aktiviteten.

Frem til slutten av 1800-tallet var elva oppdemt med en demning litt syd for Bråtan til et ca. 1 km langt vann som skulle regulere vann til mølla og sagbrukene. Det var også til fordel for tømmerfløtingen. Demningen var en steinkistedam, som falt sammen da treverket etter hvert råtnet, og vannet forsvant gradvis samtidig.