#984: Dronningens utsikt

Område: Krokskogen
Moh.: 369 m

Oversiktskart

Beskrivelse

Utsiktspunkt like ved den gamle stol-/tønneheisen ved Kleivstua. Opprinnelsen til navnet kan komme fra Dronninghaugene, som er en gammel betegnelse på hele åsryggen Krokkleiva og nordover.

Men en annen forklaring på navnet, er at Dronning Desiree, Karl Johans kone, var her i 1825. Siden den gangen har utsiktspunktet vært svært populært, og det ble anlagt kjørevei den korte biten fra Kleivstua.

Karl Johan fikk forøvrig sin "Kongens Utsikt" i ca. 1834, og den utkonkurrerte etter hvert Dronningens utsikt.

I dag har det grodd igjen en del på Dronningens utsikt, men det er forstatt sikt ned til Tyrifjorden.

Hole kommune har satt opp et informasjonsskilt ved utsiktspunktet. Der står det: "Dronningens utsikt er et flott utsiktspunkt i nærheten av det gamle taubanehuset ca 300 meter nordøst for Kleivstua. Fra utsikten ser vi Tyrifjorden, med skogkledde øyer og holmer, og rundt fjorden er et frodig og velstelt kulturlandskap med Vikerfjell, Norefjell og Blefjell i det fjerne.

Utsikten skal ha navn etter dronning Desideria (Desiree) (1777-1860) som var gift med Karl Johan, svensk-norsk konge fra 1818. Dronning Desideria var på Ringerike i 1825, og etter dette besøket skal utsikten ha fått sitt navn. Dronning Desideria var for øvrig fransk og skal i sine yngre dager ha vært forlovet med selveste Napoleon.

Det er flere kongelige utsikter i Hole. Etter tradisjonen var det hennes ektemann, kong Karl 3. Johan, som i 1832 ga navn til Kongens utsikt. Da veien over Sollihøgda var ferdig i 1860, måtte selvsagt denne veien også ha navn på sine flotteste utsikter. Et fint utsiktspunkt ved Skaret fikk navnet Prinsesse Sophies utsikt. Sophie var gift med Oscar 2. og dermed Desiderias svigerdatter.

I 1826 var engelskmannen Edward Price på fottur over Krokskogen. Han skrev og laget skisser under turen, og en tegning fra Dronning utsikt viser at området ved utsikten var snauhogd. Det meste av skogen var hogd ned for å bli ved til bruk i kølamiler.

På 1800-tallet var det mange såkalte byjegere på Krokskogen. En av dem var Bernhard Herre (1812-1849). Han skrev om sine opplevelser som jeger, og året etter at han døde kom hans bok "En jægers Erindringer" ut. Boka inneholder fine naturskildringer, og Herre beskriver her jakten på en majestetisk ørn i nærheten av Dronningens utsikt.

Sommeren 1850 reiste dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807-1873) over Krokskogen. Senere ga han ut boka "Vasdrag og skovmarker" der han forteller om det skjønne, "nu snart europæisk berømte Ringerige". Fra Dronningens utsikt priser Welhaven utsikten: "Hvor dog synet af den dyrkede Engs Vidde og skjøntformede, rigtvexlende Grunde er saa meget tiltalende, har Landskabets fjerne Skovbrem under de blaanende Bjerge vinket til mig, og atter fremkaldt indtrykket af de tæt bevoxede Moer og duftende Granalleer, der lede frem til Kleven".

i 1851 var rundt 600 deltakere på et nordisk studentmøte i Kristiania på vei til fots over Krokskogen. Været var grått og disig med en del regn, og ved halv tretiden kom de til Kleivstua og ble mottatt av musikk og "Kanonade, som klang præktigt deroppe mellem Fjeldene", heter det i et samtidig ukeblad. På en liten slette ved Dronningens utsikt var det satt opp et telt der studentene fikk smørbrød og øl.

Jørgen Moe var blant studentene, og han hadde skrevet diktet "På Kleven" for anledningen. Christiania sangforening, som også var med på turen, stilte seg opp på Dronningens utsikt og sang blant annet Jørgen Moes dikt. På tilbaketuren dagen etter fikk de 600 studentene servert frokost i teltene ved utsikten.

I dag er Dronningens utsikt mindre kjent. Den har kommet i skyggen av Kongens utsikt lenger sørøst på Krokskogen. Dronningveien, som ble åpnet 21. september 1965, gjorde også tilgangen til andre utsiktspunkter lettere. Men vi kan trygt slå fast at Dronningens utsikt bærer sitt navn med rette - utsikten er fortsatt en dronning verdig."



Edit

Bilder

Løyper, ruter og turer tilknyttet Dronningens utsikt