Langt inn i Hurummarka, langt utenfor allfarvei. Vi skal sykle der løypene går vinterstid, i områder du kanskje kjenner fra vinterens turer på ski. Det er en variert tur - for siste del går på asfalt fra Storsandtoppen via Sætre.
Utgangspunktet er vest på Hurumlandet, og vi starter som vi slutter - på asfalt. Fra Klokkarstua, i rundkjøringen der fylkesveiene 289 og 281 møtes, sykler vi sørover Tofteveien. I krysset ved Hurum mølle (som er på høyre side), tar vi til venstre, og kommer ned til Rødbyvannet.
Til nå har vi syklet gjennom frodig kulturlandskap. Men her skal vi inn i skogen, og tar fatt på Hurummarka. Det er rundt 20 kilometer til vi er ute på igjen - ved Storsandtoppen. Vi får først litt stigning, og sykler videre gjennom småkupert og lett terreng østover til Røskestadvannet. På vei langs vannet passerer vi flere steder der det er fint å ta seg en rast. Nær østre ende av vannet er det satt opp bord og benker. Hva med å prøve fiskelykken?
Like etter demningen tar vi opp bakken til venstre. Her går det skiløype om vinteren. Etter å ha syklet mot sørøst fram til nå, har vi kurs mot nord, og senere etter hvert øst. Den første bakken er bratt, men den er bare noen hundre meter lang. I krysset ved Nøklemyr tar vi til høyre, og de neste 600 meterne har veien en noe lavere standard. Men så er vi på god skogsbilvei igjen, og tar til venstre.
Vi sykler rett fram ved en snuplass, og rundt 200 meter senere kommer vi fram til det som om vinteren er et sentralt løypekryss her i traktene. Vi tar til høyre, og følger løypetraseen via Røedseterpytten til Svartvannsbekken. På denne strekningen er det ikke skogsbilvei, men det er helt greit å ta seg fram i løypetraseen.
Også ved Svartvannsbekken befinner vi oss i et viktig løypekryss. Vi tar til venstre, og fortsetter på skogsbilvei. Etter at vi har passert det idylliske tjernet Fjellfiske, kommer vi opp til Plankebru, som ligger rett sør for Aklangen. Her i området var det en gang planen å bygge hovedflyplass. Men som kjent ble det Gardermoen i stedet.
Skogsbilveien fortsetter rett fram, men vi tar til høyre her, inn på en traktorvei. Når første del av den er tilbakelagt, skiller vi lag med løypetraseen. De drøye 700 meterne på traktorveien kan være utfordrende, alt etter om det har regnet nylig eller ikke. Det kan være bløtt på deler av strekningen, men dersom vi holder oss i midten eller langs sidene går det stort greit å komme forbi disse partiene. Men vær forberedt på trilling her og der.
En bratt bakke opp, og tilsvarende ned - og så kommer vi opp til turens høyeste punkt - knappe 300 meter over havet. Og nå blir underlaget bedre - det er nemlig skogsbilvei videre (ca. 5,5 kilometer). Etter et par kilometer går det stort sett bare nedover. Fire kryss passeres, og vi skal rett fram i alle (dvs. - holde litt til venstre i kryss nr. 2).
Noen små vann ligger langs veien, og vi får flott utsikt mot øst før svingene ned til Myrvoll. Her er det bom og løypeskilt. Det står også skilt her som viser hvor Sandstien går. Dette var opprinnelig den gamle rideveien på tvers av Hurumlandet fra Oslofjorden til Drammensfjorden. Deler av veien er fortsatt merket og lett å finne.
Vi kommer ut av skogen ved Storsandtoppen, og tar farvel med Hurummarka i denne omgang. Vi er kommet over til østsiden av Hurumlandet, og legger kursen mot Sætre. Framfor oss har vi en lang og behagelig nedoverbakke, vi passerer avkjøringen til Kongsdelene kirke, og deretter Sætre skole.
Straks er vi i Sætre sentrum. Her kan det være fint å svinge nedom båthavna og ta en pause ved Oslofjordens bredd. Så tar fatt på siste etappe - over til vestsiden av Hurumlandet igjen. Vi starter med rundt 2 kilometer stigning oppover Sætrebakken. Høydeforskjellen rundt 110 meter.
Så går det unna i lett terreng videre - først gjennom skog, og så ut i kulturlandskapet. På denne strekningen passerer vi Mørkvannet og Sandungen, og straks er vi tilbake på Klokkarstua, der turen startet.
